Barnehagen i endring 6 For mange barn vil basebarnehager gi spennende utfordringer, glede og motivasjon. For andre vil den kunne oppleves som utrygg, forvirrende og litt frustrerende, mener Monica Seland, førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole, Trondheim. Hun peker i tidsskriftet Barnehagefolk på tre argumenter som blir brukt for å gå fra barnehager med avdelinger og over til basebarnehager. 1. Nytt syn på barn – Dagens barn blir ofte sett på som robuste, aktive og nysgjerrige. Utvalg og rapporter fremhever at et mangfoldig fysisk miljø stimulerer og inspirerer barnas utvikling og læring. Flere ulike rom og aktiviteter samt flere barn og ansatte gir flere områder for barna å lære og utforske i, forteller Monica Seland. I de nye føringene virker det som den tradisjonelle avdelingsbarnehagens faste rammer og strukturer ikke lenger er optimalt for forskende og kunnskapssøkende barn. Innenfor denne retorikken snakkes det lite om barnas sårbarhet og behov for trygghet, stabilitet og forutsigbarhet, noe som tidligere ble sterkt vektlagt når kommunene skulle lage gode barnehager for barn. – Det kan virke som det nye synet på barn gir seg utslag i endrede barnehageløsninger, mener Seland. 2. Barna bør få velge Et annet argument for å fleksibilisere barnehagen, er ideen om valgfrihet. Tanken er at det skal bli flere valgmuligheter i forhold til leker, rom, aktiviteter, utstyr, andre barn og andre voksne enn i en vanlig avdelingsbarnehage. – Den grunnleggende ideen er at det å velge mellom ulike alternativer er et gode. Slik får barna medvirke i hverdagslivet, noe de har rett til gjennom barnehagelov og rammeplan. Men er det nødvendigvis et gode å måtte velge? Og handler medvirkning om å få velge mellom ulike rom og aktiviteter?, spør Seland. 3. Åpner for innsparinger Men også økonomiske argumenter ligger til grunn for å organisere barn og voksne i mer fleksible grupper og rom, tror Seland. – Ved å samle en større gruppe barn i basearealet, kan få ansatte passe på mange barn. For eksempel kan dette være aktuelt når barnehagen ikke setter inn en vikar eller når det er færre folk på vakt. Slik er det mulig å spare inn på bemanningsog vikarbudsjett. Siden de fleste av landets kommuner har en stram økonomi, er de nødt til å tenke kostnadseffektivt, påpeker Seland. Skeptisk til basebarnehager Forsker Monica Seland er skeptisk til basebarnehager. Spesielt dem med store barnegrupper og med lav og ustabil bemanning. Mest redde for trafikken Pedagogisk jobber barnehagen med språkutvikling, at barna skal kunne sette ord på det de ønsker. Men aller viktigst er det at barna blir trygge på de ansatte og blir kjent med hverandre. – Vi ønsker at alle barna skal få en venn og få oppleve vennskap, sier Brandt. De største innkjøringsproblemene så langt har vært for små grovgarderober og trafikken utenfor. Foreldrene har jobbet for fartsdumper, fotgjengerfelt, bredere fortauer, skoleskilt i hver ende av gata og lavere fartsgrense. Fra august vil det vise seg om 500 småbarn på samme sted er bærekraftig. gigantBarnehage Margarinfabrikken barnehage Vært i drift siden 1. august i fjor, åpner for fullt i august i år Samler i dag 53 ansatte og 176 barn Skal romme 131 ansatte og 500 barn 12.550 kvm bruttoareal Klargjøringen av Margarinfa- brikken barnehage har koste- trundt 400 millioner kroner FOrSker: – basebarne- hagene gjør det lettere å spare på vikarbudsjettet, mener Monica Seland, forsker ved dronning Mauds Minne høgskole. kLATreNeTT: robuste og fysiske barna kan svinge seg i klatrenettet. 6 For mange barn vil basebarnehager gi spennende utfordringer, glede og motivasjon. For andre vil den kunne oppleves som utrygg, forvirrende og litt frustrerende, mener Monica Seland, førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole, Trondheim. Hun peker i tidsskriftet Barnehagefolk på tre argumenter som blir brukt for å gå fra barnehager med avdelinger og over til basebarnehager. 1. Nytt syn på barn – Dagens barn blir ofte sett på som robuste, aktive og nysgjerrige. Utvalg og rapporter fremhever at et mangfoldig fysisk miljø stimulerer og inspirerer barnas utvikling og læring. Flere ulike rom og aktiviteter samt flere barn og ansatte gir flere områder for barna å lære og utforske i, forteller Monica Seland. I de nye føringene virker det som den tradisjonelle avdelingsbarnehagens faste rammer og strukturer ikke lenger er optimalt for forskende og kunnskapssøkende barn. Innenfor denne retorikken snakkes det lite om barnas sårbarhet og behov for trygghet, stabilitet og forutsigbarhet, noe som tidligere ble sterkt vektlagt når kommunene skulle lage gode barnehager for barn. – Det kan virke som det nye synet på barn gir seg utslag i endrede barnehageløsninger, mener Seland. 2. Barna bør få velge Et annet argument for å fleksibilisere barnehagen, er ideen om valgfrihet. Tanken er at det skal bli flere valgmuligheter i forhold til leker, rom, aktiviteter, utstyr, andre barn og andre voksne enn i en vanlig avdelingsbarnehage. – Den grunnleggende ideen er at det å velge mellom ulike alternativer er et gode. Slik får barna medvirke i hverdagslivet, noe de har rett til gjennom barnehagelov og rammeplan. Men er det nødvendigvis et gode å måtte velge? Og handler medvirkning om å få velge mellom ulike rom og aktiviteter?, spør Seland. 3. Åpner for innsparinger Men også økonomiske argumenter ligger til grunn for å organisere barn og voksne i mer fleksible grupper og rom, tror Seland. – Ved å samle en større gruppe barn i basearealet, kan få ansatte passe på mange barn. For eksempel kan dette være aktuelt når barnehagen ikke setter inn en vikar eller når det er færre folk på vakt. Slik er det mulig å spare inn på bemanningsog vikarbudsjett. Siden de fleste av landets kommuner har en stram økonomi, er de nødt til å tenke kostnadseffektivt, påpeker Seland. Skeptisk til basebarnehager Forsker Monica Seland er skeptisk til basebarnehager. Spesielt dem med store barnegrupper og med lav og ustabil bemanning. Mest redde for trafikken Pedagogisk jobber barnehagen med språkutvikling, at barna skal kunne sette ord på det de ønsker. Men aller viktigst er det at barna blir trygge på de ansatte og blir kjent med hverandre. – Vi ønsker at alle barna skal få en venn og få oppleve vennskap, sier Brandt. De største innkjøringsproblemene så langt har vært for små grovgarderober og trafikken utenfor. Foreldrene har jobbet for fartsdumper, fotgjengerfelt, bredere fortauer, skoleskilt i hver ende av gata og lavere fartsgrense. Fra august vil det vise seg om 500 småbarn på samme sted er bærekraftig. gigantBarnehage Margarinfabrikken barnehage Vært i drift siden 1. august i fjor, åpner for fullt i august i år Samler i dag 53 ansatte og 176 barn Skal romme 131 ansatte og 500 barn 12.550 kvm bruttoareal Klargjøringen av Margarinfa- brikken barnehage har koste- trundt 400 millioner kroner FOrSker: – basebarne- hagene gjør det lettere å spare på vikarbudsjettet, mener Monica Seland, forsker ved dronning Mauds Minne høgskole. kLATreNeTT: robuste og fysiske barna kan svinge seg i klatrenettet.  temahefte-21