Lærer nOrsk glimrende læringsutbytte i skolen (glis) Hvert år siden 2008 har Åssiden barnehage, sammen med to andre barnehager og seks barneskoler, vært en del av Drammen kommunes Glis prosjekt. Prosjektet er statlig finanisert og hensikten er å gi spesielt barn med minoritets bakgrunn språkopplæring. Men alle barna i barne hagen er med på opplegget. Et mål med prosjektet er å lette overgangen mellom barnehage og skole for flerspråklige barn. Det skjer blant annet ved at foreldre, førskolelærer og lærer deler på kunnskapene om barnets språklige utvikling. evaluerer barna for å vite hvilket nivå de er på, vet vi at vi gjør det som er riktig for hver enkelt, sier Hilde Grøtting. Det er tydelig at arbeidet med språkutvikling er noe som gjennomsyrer hele driften ved Åssiden barnehage. Her peker ikke de voksne på en stol og sier: «Du kan sitte der, Seyma» De sier heller: «Du kan sitte mellom Mathias og Justus.» Før barna skal spise, sier de voksne: «Nå skal vi gå og vaske hender». Mens barna står ved vasken, sier de: «Nå vasker vi hender». Og etterpå: «Nå har vi vasket hender». Filmer seg selv Metoden kalle utvilingsstøttende kommunikasjon, og er noe personalet må drilles i for å klare å gjennomføre hele barnehagedagen. De bruker videofilming og lydopptak av seg selv i samspill med barna for å finpusse sin egen måte å kommunisere på. – Etter hvert går det nesten av seg selv. Både i barnehagen og hjemme, sier Grete Brønstad, som er pedagogisk leder i barnehagen. – Det er jo en fordel å være bevisst hvordan man kommuniserer, men jeg må innrømme at mannen min ikke setter like stor pris på at jeg hele tiden setter ord på det vi gjør, ler hun. kommunen «henter» barna hjemme Gratis kjernetid og besøk på døra har gitt nær hundre prosent barnehagedeltakelse. For at Drammen kommune skal klare å nå frem til de barna som trenger å lære norsk, må de først og fremst få dem til å begynne i barnehagen. Derfor er gratis kjernetid for tre, fireog femåringene en del av Språkløftet i kommunen. Går på døra I bydelene Fjell og Strømsø, med en høy andel minoritetsspråklige barn, får alle tre, fireog femåringene tilbud om barnehageplass uavhengig av etnisk bakgrunn. Men erfaringen har vist at de fleste norskspråklige treåringene allerede går i barnehage. Ved hjelp av Folkeregisteret finner prosjektleder Wenche Irene Aasland fram til familier med barn i riktig alder, og dersom barna ikke går i barnehage, oppsøker hun familien og ringer på døra. Kjempetilbud – Jeg forteller dem at jeg har et kjempetilbud til familien og at det er helt gratis. Barnet kan få gå i barnehage to dager i uka mens mor får tilbud om å gå på norskkurs. Noen ganger må jeg komme tilbake med tolk, andre ganger ringer pappaen meg tilbake og spør hva dette egentlig er for noe. Men jeg blir alltid godt mottatt, sier Aasland. Prosjektet startet først opp med fireog femåringene i 2006, men ga for lite norskuttelling. I fjor ble den statlige bevilgningen økt med 2,4 millioner kroner, slik at det også kunne omfatte treåringene. Norskundervisning for mødrene Aaslands oppsøkende virksomhet har båret frukter. Ved starten av fjoråret gikk halvparten av treåringene i de to bydelene i barnehage. Ved nyttår var andelen oppe i 97 prosent. I alt 121 nye treåringer begynte i barnehagen i løpet av året. Et mål for prosjektet har vært å lære også mødrene norsk, både for å støtte norskkunnskapene til barna og for å lette familiens sosialisering i det norske samfunnet. Men mødrene har vist seg vanskeligere å rekruttere enn barna. Pr. i dag går bare ti–tolv kvinner på kurs, forteller Wenche Irene Aasland. 16  temahefte-21