FagLig innspiLL Hva skal barnevernet gjøre? Når bekymringsmeldingen er sendt, har barneverntjenesten plikt til å åpne undersøkelsessak dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Dersom barnevernets videre undersøkelse av saken gir grunnlag for å iverksette tiltak, kan det være nødvendig og fornuftig for barneverntjenesten å gi opplysninger til og å samarbeide med barnehagen. 24 Barnevernet må informere barnehagen Fra 1. juli 2009 fikk vi en ny bestemmelse ved barnevernloven § 67a. Denne lovfester en plikt for barnevernet til å gi nærmere bestemte opplysninger til barnehagen dersom denne står som melder. Lovendringen hadde dels sin årsak i en for streng praktisering av taushetsplikten i barnevernet, og dels det faktum at tilbakemelding til melder skaper tillit og bedrer samarbeidsforholdene mellom melder og barneverntjenesten. De nye reglene om tilbakemelding innebærer at det alltid skal bekreftes at bekymringsmeldingen er mottatt. Dersom det er åpnet en undersøkelsessak, skal barnevernstjenesten gi barnehagen ny tilbakemelding når undersøkelsen er gjennomført. Blant annet skal det opplyses om saken er henlagt eller om den følges opp videre fra barnevernets side. Loven har satt frister for når tilbakemeldingene skal gis. Det er ikke noe krav i loven at barnehagen skal få kunnskap om eventuelle tiltak som er iverksatt, men det er anledning til å orientere barnehagen om tiltakene dersom dette fremstår som nødvendig for barnehagensvidereoppfølgingavbarnet.Barnevernet må altså foreta denne vurderingen i hvert tilfelle. Poenget er at barnevernets taushetsplikt ikke er til hinder for at barnehagen får slike opplysninger. Anonymitet Utover de tilfellene der barnehagen har en lovfestet opplysningsplikt, må det nevnes at det er anledning til å formidle opplysninger mellom barnehagen og barnevernet dersom foreldrene (altså de som innehar foreldreansvaret for barnet) har gitt sin tillatelse gjennom skriftlig samtykke. Hvis det foreligger et gyldig samtykke, har foreldrene gitt tillatelse til informasjonsutveksling. Da oppheves taushetsplikten. Det er også anledning til å drøfte saker med barneverntjenesten anonymt. Dette er særlig aktuelt dersom barnehagen er i tvil om grunnlaget for sin bekymring og om hvordan de skal håndtere situasjonen videre. Barneverntjenesten kan i slike tilfeller bistå de ansatte i barnehagen med å ta stilling til om bekymringen bør meldes. Formidling av opplysninger på grunnlag av anonymisering er imidlertid kun lovlig dersom det ikke er mulig å identifisere barnet og familien bak opplysningene. Det kan være et straffbart brudd på taushetsplikten å formidle opplysninger til andre dersom det rent faktisk er mulig å identifisere den involverte familien. Dette er det viktig å være klar over, særlig hvis man arbeider i samfunnsforhold der «alle kjenner alle».  temahefte-21