Personlig egnethet viktigere enn utdanning Personlig egnethet viktigere enn utdanning Det er nødvendig med høy formalkompetanse i barnevernsinstitusjonene, men også annen bakgrunn er verdifull. Det mener miljøterapeut Bjørn Wilhelm Hermansen i Bufetat, som også er tillitsvalgt for Fagforbundet. – Som tillitsvalgt og ansatt i Bufetat er det klart at jeg ikke har noen motforestillinger mot at de som jobber med barn og unge i det statlige barnevernet må ha god kompetanse. Men for meg er kompetanse også andre ting enn skolegang, sier Hermansen, og trekker fram personlig egnethet som en viktig faktor. – Altså evnen til refleksjon, omsorg, empati, og det å være i stand til å sette grenser i forhold til både uønsket adferd og rolleforståelse – man skal være profesjonell og personlig, uten å bli privat, sier han. Hermansen mener at å formalisere kravet om at minimum 85 prosent av ansatte i barnevernsinstitusjoner må ha relevant barnevernsfaglig utdannelse, ikke løser alle problemer for barn og unge som bor på institusjonene. – Framfor alt trenger de troverdige og empatiske voksne. Det blir mer og mer kompliserte atferdsproblemer, og det krever at alle har en grunnleggende kunnskap om barn og unges psykologiske utvikling/skjevutvikling, kan arbeide metodisk og motta veiledning som er nødvendig, men alle trenger ikke ha en bachelor, mastergrad eller hovedfag innenfor kliniskeller barnevernfaglig retning eller være psykolog, sier han. Hermansen påpeker også at det har skjedd en negativ utvikling i forholdet mellom miljøarbeidere og miljøterapeuter i institusjonene etter at Bufdir for noen år siden ba Bufetat sørge for at regionene bestrebet seg på å ha minimum 50 prosent ansatte med relevant treårig utdannelse i institusjonene. – Dette står det ingenting om i den veiledende kvalitetsforskriften. Men konsekvensene har vært svært uheldige. Før var man på mange måter kolleger som jobbet sammen, mens nå er klassifiseringen mellom ufaglært og faglært blitt tydeligere, både på systemnivå og på individnivå, uavhengig av ferdigheter og erfaring. Lønnsforskjellen er også altfor stor, og har blitt enda større i tiden vi har vært en statlig etat. I noen tilfeller hvor institusjoner ikke har en samstemt, harmonisk personalgruppe, kan dette ramme barna og ungdommene som bor på institusjonene, fordi gode arbeidsmiljøer rakner innenfra, sier Bjørn Hermansen. 6  temahefte-22