kjellfrid Blakstad er leder i Fagforbundets seksjon helse og sosial. striden om arbeidstiden – Enkelte mener Fagforbundet er bakstreverske, håpløse og lite fleksible. Vi mener dagens regler åpner for fleksible arbeidstider, sier Kjellfrid Blakstad fra arbeidsutvalget i Fagforbundet. Tekst: VeGArd VeLLe Barn på institusjon synes ofte det kan være forvirrende og frustrerende med personale som kommer og reiser hjem etter bare noen få timer. Mange foretrekker at omsorgspersonellet bor sammen med dem i en periode, for deretter å ha fri i lengre perioder, såkalt medleverturnus. En del ansatte er også tilhengere av en slik arbeidstidsordning. Det er best for barna, mener de. For personer med psykisk utviklingshemning gjelder det samme. Mange klarer bedre å slappe av og kommuniserer lettere med de ansatte når de ikke skal gå om noen timer. Arbeidstakere orker ikke mer Fagforbundet er likevel restriktive med å gi dispensasjoner fra normal arbeidstid og vurderer hver søknad om dette grundig. – Vi ønsker i utgangspunktet ikke å være for lempelige, sier Kjellfrid Blakstad. Hun er redd for langtidsvirkningene. – Det kan være tøft å jobbe så tett på brukerne over lang tid. Derfor opplever vi at arbeidstakere slutter fordi de ikke orker å arbeide så lange vakter. Fagforbundet bestemmer I utgangspunktet er ikke medleverturnus tillatt i arbeidslivet. Men i en del tilfeller gis det dispensasjon fra arbeidsmiljøloven. For barn i institusjon og i rusomsorgen fins en egen forskrift, medleverforskriften, som tillater permanente langturnuser. I andre omsorgstjenester er lange vaktperioder tillatt kun når det aktuelle fagforbundet gir dispensasjon fra loven. Arbeidsgiveren må da først begrunne dispensasjonen ut fra faglige hensyn. Så gir fagforbundet dispensasjon for ett år om gangen. – Vi har fått flere søknader de siste par årene. Det holder ikke at langturnusen er praktisk for arbeidsgiveren, for eksempel for å få heltidskabalen til å gå opp. Er som regel positive Blakstad forstår at dispensasjoner for ett år om gangen kan oppleves som uforutsigbart. Men dersom verneombudet gir klarsignal og den faglige begrunnelsen er god, burde ikke søknader for ett år om gangen være noe problem, mener hun. – Vi svarer positivt i de fleste tilfellene hvor brukeren har spesielle behov, sier hun. Vellykket forsøk i Bergen For eksempel ga Fagforbundet grønt lys til et forsøk med langturnuser i Bergen kommune, rettet mot utviklingshemmede og psykisk syke i fem bofellesskap. I en foreløpig oppsummering kalt Forsøk med langturnusordninger i Bergen kommune evaluerer forskningsstiftelsen Fafo dette prosjektet som vellykket. «De foreløpige dataene gir et svært positivt bilde av forsøkene med alternative arbeidstidsordninger. Både ansatte og ledere trives godt og forteller om en bedre tjeneste for brukerne,» sier Fafo. Vil ikke lovprise Tross positiv deloppsummering, mener Fagforbundet vi bør være forsiktige med å dra bastante slutninger fra forsøkene. – Prosjektet har ikke vart lenge nok til at vi ser de langsiktige konsekvensene, påpeker Blakstad. Hun er ikke heller noen tilhenger av en generell åpning for medleverturnus i hjem for psykisk utviklingshemmede. Til det er denne gruppen for uensartet og har for sprikende behov. Må tenke langsiktig – Jeg er redd det er de tøffeste og sprekeste som ønsker å jobbe i medleverturnus noen år. Men hva skjer etter ti års knallhard jobbing? Det er spørsmålet. Skal arbeidstakere stå lenge i arbeidslivet, må vi tenke langsiktig, understreker Blakstad. 14 MANGFOLD I BARNEVERNET  temahefte-22