19Mangfold i barnevernet ettervern Barnevernsloven gir ungdom som har takket nei til ettervern, rett til å angre. Når som helst før de fyller 23 år kan de komme tilbake og si at de ønsker tiltak likevel. Bydel Søndre Nordstrand i Oslo, som har forholdsvis mange barnevernsklienter, opplever flere ganger i året at ungdom som først har takket nei til ettervern, ringer og vil ha hjelp likevel. – Når vi avslutter tiltak for ungdom under 23 år, er vi nøye med å skrive i vedtakene at de når som helst kan ta kontakt med oss hvis de trenger hjelp, sier barnevernsleder Linda Nymann. Hun presiserer likevel at det bare er en veldig liten andel av 18åringer som takker nei til ettervern. – Vi er kontinuitetspersoner for disse ungdommene. Mange av dem har bodd på institusjoner og vært under barnevernets omsorg. De har rett til å få oppfølging fra dem som har hatt den daglige omsorgen, på samme måte som andre ungdommer får fra sine foreldre etter at de har flyttet hjemmefra, sier Nymann. Hun forteller at tiltakene bare avsluttes dersom ungdommen selv ønsker det, eller at det vurderes mer hensiktsmessig med hjelp fra instanser som Nav, psykiatrien eller kriminalomsorgen. Ifølge barnevernsloven skal kommunen ta kontakt med ungdommene ett år etter at de har avsluttet barnevernstiltak for å høre hvordan det går med dem og gi de som er under 23 år mulighet til å komme tilbake. Dette er vanskelig å praktisere, mener Nymann. – Vi har ganske mange ungdommer på ettervern, og mange flytter og bytter telefonnummer. Så foreløpig klarer vi bare å fange opp dem som tar kontakt selv når de angrer og ønsker hjelp likevel. Jeg kan godt tenke meg at det er noen ungdommer der ute som kunne trenge hjelp, men som ikke tar kontakt fordi de ikke vet at de kan, sier barnevernslederen. Ikke for sent å snu Statistikken viser tydelig at det er mange unge som burde hatt ettervern, men som ikke får det, mener statssekretær Henriette Westhrin i Barne, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Før sommeren sendte departementet ut et rundskriv til alle kommuner og fylkesmenn som presiserte hva den nye barnevernsloven innebærer når det gjelder ettervern. Westhrin håper rundskrivet fører til at flere unge får det ettervernet de har krav på. – Dette må ikke være noen salderingspost i kommunebudsjettene. Ettervern er en lovpålagt tjeneste på linje med alle andre, selv om det er basert på frivillighet fra den unges side, sier Westhrin. Hun oppfordrer fylkesmennene rundt i landet til å føre bedre tilsyn med denne delen av barnevernstjenesten, og sier at unge som mener de ikke får den hjelpen de har krav på, bør klage til fylkesmannen. – Det er veldig få 19åringer ellers i samfunnet som ikke får tett oppfølging av sine foreldre, og ungdom som har vært i barnevernet trenger kanskje enda tettere oppfølging enn andre, sier hun. Ber kommunene skjerpe seg 60 50 40 30 20 10 0 Per 1000 unge År 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Unge 1623 år i barneverntiltak hvert av årene 20052010 Mangfold i barnevernet ettervern Barnevernsloven gir ungdom som har takket nei til ettervern, rett til å angre. Når som helst før de fyller 23 år kan de komme tilbake og si at de ønsker tiltak likevel. Bydel Søndre Nordstrand i Oslo, som har forholdsvis mange barnevernsklienter, opplever flere ganger i året at ungdom som først har takket nei til ettervern, ringer og vil ha hjelp likevel. – Når vi avslutter tiltak for ungdom under 23 år, er vi nøye med å skrive i vedtakene at de når som helst kan ta kontakt med oss hvis de trenger hjelp, sier barnevernsleder Linda Nymann. Hun presiserer likevel at det bare er en veldig liten andel av 18åringer som takker nei til ettervern. – Vi er kontinuitetspersoner for disse ungdommene. Mange av dem har bodd på institusjoner og vært under barnevernets omsorg. De har rett til å få oppfølging fra dem som har hatt den daglige omsorgen, på samme måte som andre ungdommer får fra sine foreldre etter at de har flyttet hjemmefra, sier Nymann. Hun forteller at tiltakene bare avsluttes dersom ungdommen selv ønsker det, eller at det vurderes mer hensiktsmessig med hjelp fra instanser som Nav, psykiatrien eller kriminalomsorgen. Ifølge barnevernsloven skal kommunen ta kontakt med ungdommene ett år etter at de har avsluttet barnevernstiltak for å høre hvordan det går med dem og gi de som er under 23 år mulighet til å komme tilbake. Dette er vanskelig å praktisere, mener Nymann. – Vi har ganske mange ungdommer på ettervern, og mange flytter og bytter telefonnummer. Så foreløpig klarer vi bare å fange opp dem som tar kontakt selv når de angrer og ønsker hjelp likevel. Jeg kan godt tenke meg at det er noen ungdommer der ute som kunne trenge hjelp, men som ikke tar kontakt fordi de ikke vet at de kan, sier barnevernslederen. Ikke for sent å snu Statistikken viser tydelig at det er mange unge som burde hatt ettervern, men som ikke får det, mener statssekretær Henriette Westhrin i Barne, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Før sommeren sendte departementet ut et rundskriv til alle kommuner og fylkesmenn som presiserte hva den nye barnevernsloven innebærer når det gjelder ettervern. Westhrin håper rundskrivet fører til at flere unge får det ettervernet de har krav på. – Dette må ikke være noen salderingspost i kommunebudsjettene. Ettervern er en lovpålagt tjeneste på linje med alle andre, selv om det er basert på frivillighet fra den unges side, sier Westhrin. Hun oppfordrer fylkesmennene rundt i landet til å føre bedre tilsyn med denne delen av barnevernstjenesten, og sier at unge som mener de ikke får den hjelpen de har krav på, bør klage til fylkesmannen. – Det er veldig få 19åringer ellers i samfunnet som ikke får tett oppfølging av sine foreldre, og ungdom som har vært i barnevernet trenger kanskje enda tettere oppfølging enn andre, sier hun. Ber kommunene skjerpe seg 60 50 40 30 20 10 0 Per 1000 unge År 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Unge 1623 år i barneverntiltak hvert av årene 20052010  temahefte-22