flerkUltUrelt Barnevern Ikke hJeLPeLøse: signe Aarsæther (t.v.) og Linda sørensen jobber i barnevernstjenesten i bydel Gamle oslo. deres erfaring er at flerkulturelle familier ikke er hjelpeløse, men ønsker å løse egne problemer. Spørsmålene er laget på forhånd, og familien er blitt enig om å løse dette i fellesskap. Deretter forteller de barnevernet om hva de har blitt enige om. Sørensen mener metoden fungerer godt fordi den forplikter hele familien. Løsningen kan være at for eksempel én i familien tilbyr seg å ha barnet/ungdommen en helg. Noen tilbyr leksehjelp, mens andre kan passe barnet hvis mor må på sykehus. – Trenger vi et fosterhjem, prøver vi å finne det i familiens eget nettverk. Barn av romfolket har spesielle rettigheter i loven på linje med samer og indianere. Det gjør det spesielt krevende å finne fosterhjem slik at de kan få vokse opp i egen kultur, forteller Sørensen. 22 Mangfold i barnevernet Psykiatri vanskelig For mange flerkulturelle er psykiske problemer forbundet med stor skam. Men mange som kommer fra krigsherjede områder kan ha store traumer og trenger behandling, spesielt de som har vært barnesoldater. For å kunne henvise disse barna til Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), trenger barnevernet foreldrenes samtykke. Aarsæther forteller at fordi psykiske problemer er et tabuområde, kan dette bli svært vanskelig. Må barnevernet gå til omsorgsovertakelse, kan konsekvensene være at familien ikke lenger vil ha noe med barnet å gjøre. De gir barnet skylden for problemene det har. – Det er sjelden vi klarer å tilbakeføre barn som har blitt tatt fra familien. Men det gjelder også for etnisk norske familier, forteller hun. Ikke hjelpeløse Barnevernet har stor nytte av å trekke inn ressurspersoner fra de ulike miljøene. Men både Aarsæther og Sørensen påpeker at flerkulturelle familier besitter svært gode ressurser selv. Derfor spør de ofte familiene om hvordan de selv ville ha løst problemet hvis de bodde i sitt eget hjemland. – Disse familiene er ikke hjelpeløse, og ønsker å løse sine egne problemer. Da kan de for eksempel kontakte familien i hjemlandet og diskutere problemet med dem. De henter ut egne ressurser og lærer å stole mer på egne krefter. For oss er det viktig at familiene etter hvert blir i stand til å ta vare på og hjelpe seg selv. Vi ser at når en familie får utdanning og jobb, flytter de ut av Gamle Oslo til andre bydeler. Her får de mulighet til å kjøpe seg egen leilighet, og klarer seg bra.  temahefte-22