Barns tilknytning som det er, evne til å engasjere deg positivt følelsessamme uberegneligheten hos andre voksne i barnemessig i barnet, ha empati med barnet og ikke minst ha realistiske forventninger til hva barnet kan mestre. De fleste foreldre er i stand til dette, men foreldre med store rusproblemer, psykiske problemer og samlivsproblemer med vold er ikke alltid rustet til å se barnas behov, sier Killén. Utrygg tilknytning Det magiske ordet for Killén er tilknytning. Tilknytningsteori er ikke noe nytt og består av mange ulike teorier. Alle mennesker er født med et potensial til å knytte seg til sine omsorgspersoner, uansett hvordan disse omsorgspersonene behandler deg. Denne evnen er knyttet til overlevelse. Barn utvikler trygg eller utrygg tilknytning og vil ta denne med seg i møte med voksne i barnehage og skole og barnevern. – Det er ulike former for utrygg tilknytning. Det kan være barn som lærer at de ikke må gråte og legger lokk på sine følelser, det er barn med svært uforutsigbare foreldre som lærer seg at det er ved å skape konflikter at de blir sett, eller de blir ekstremt avhengige av sine foreldre for å ha kontroll. Mange med utrygg tilknytning vil likevel kunne klare seg greit, særlig hvis de får andre trygge voksenpersoner å forholde seg til. Den største faren er barna som er redde for den personen de er helt avhengig av. Dette skjer lett der foreldrene ruser seg og der det er samlivsvold. Denne formen for utrygg tilknytning er det viktig å forebygge, sier Killén. – Den grunnleggende tilknytningen skjer jo i de første leveårene. Hvordan kan de som møter barn og ungdom senere gjøre seg nytte av tilknytningsteorien? – Barn som har opplevd omsorgssvikt, trenger trygg tilknytning utenfor familien og bearbeiding av opplevelsen av omsorgssvikt. En ettåring med utrygg tilknytning til foreldrene vil forvente å møte den hagen. Der kan de bli trygget gjennom positive opplevelser, bli trøstet, få andre forventninger og muligheter til å knytte seg til andre voksne. Jo lenger barn har levd under omsorgssvikt, jo lenger periode må de oppleve nye erfaringer. Når barn er blitt ungdom, er det ekstremt krevende for fosterforeldre og barnevernsarbeidere, det skal mye og kontinuerlig investering i omsorg og trøst for at ting kan endres, sier Killén. Hun er skeptisk til at man har bygget ned behandlingshjemmene. Barn som plasseres i fosterhjem er ofte allerede så skadet at det er nærmest umulig for fosterhjemmene å klare oppgaven. Mange opplever å bli kastet videre til stadig nye fosterhjem. – Vi trenger små profesjonelle behandlingsenheter med fire–fem barn, der de kan få bli over lengre tid, slik de nå utvikler i Danmark, sier hun. Unikt verktøy Tilknytning har det vært forsket på siden krigen og forskningen er i dag kommet langt. – Tilknytningsteori er et unikt og anvendbart verktøy. Derfor er jeg i dag langt mer optimistisk til forebygging og «reparasjon» enn tidligere. Nå vet vi hva vi kan gjøre med det. Det er viktig at helsestasjonene får mer ressurser, de treffer alle småbarnsfamilier, er «ufarlige» og kan gjennom samtalegrupper gi foreldre anledning til å reflektere over egen foreldreatferd. Det nye nå er at en svært høy andel av barna går i barnehage. Barnehagepersonalet treffer barna hver dag. Det gjør barnehagen til en unik arena for å forebygge og oppdage omsorgssvikt. Men det forutsetter at barnehagene har nok kvalifisert personale og har nært samarbeid med hjemmet, sier Kari Killén. Mangfold i barnevernet  temahefte-22