sosial trening fakta om metoden Art (Aggression Replace- ment Training) er et pro- gram utviklet av Arnold P. Goldstein, Barry Glick og John Gibbs. Programmet er en gruppebasert, struktu- rert pedagogisk opplæ- ringsmetode for forebyg- ging, reduksjon og erstat- ning av aggressiv atferd hos barn og unge. I Norge er metoden i rask framgang og har vært be- nyttet i barnehage, barne- skole, ungdomsskole, bar- nevernsinstitusjoner, innen psykiatri og i arbeid med personer med Asperger syndrom og autisme. Men også barn og ungdom med adekvat atferd kan dra stor nytte av treningen. Programmets tre hoved- komponenter er trening i sosial ferdighet, sinnekontroll og moralsk resonnering. Treningen søker å etablere nye handlingsmønstre som kan erstatte verbal eller fysisk aggresjon eller tilba- ketrekking. En forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Helse-og sosialdirektoratet (Nordahl -06) konkluderte med at programmet gir doku- menterbare resultater. Kilde: www.diakonhjemmet.no sosIAL TrenInG: Arttrenerne Anita Bakkeby og Bente holm hansen demonstrerer øvelser og løsninger. – Alle er med i rollespillene, forklarer Anita Bakkeby. Tema for rollespillene kan komme fra de unge selv. Eller trenerne, som kjenner dem godt, kan finne et tema som de tror er relevant for noen eller alle deltakerne. – Av og til blir disse rollespillene rasende morsomme. Det er nesten synd vi ikke filmer, syns barneog ungdomsarbeideren. Et annet mye brukt verktøy er dvdfilmer som de unge kan kjenne seg igjen i. – Vi stopper filmen underveis og diskuterer ulike løsninger på problemene som blir reist i filmen, forteller Bakkeby. Gjennom andres fortellinger kan hver enkelt kjenne igjen egne indre og ytre triggere. Også musikk, legoklosser og spill med utfordrende stopp brukes for å få opp aktuelle tema på varierte måter. Gevinst Etter en time hvor tema har vært for eksempel å takke, har ungdommene i lekse å gjøre dette ute i dagliglivet. – Vi forsøker å ferske dem i å si takk. Det kan være flaut der og da, men etterpå er det en god opplevelse. Slik forsterker vi det positive og konstruktive, sier Anita Bakkeby. De forsterker også ved hjelp av såkalte brakort. Når en ungdom har samlet et visst antall, har deltakeren råd til noe han eller hun ønsker seg – som for eksempel et kontantkort til mobilen. – En gang var det en av ungdommene som ventet besøk av familien sin. Hun brukte de oppsparte brakortene til å spandere pizza på familien, minnes Bakkeby. Ungdomssenteret i alta Ungdomssenteret er en del av Bufetat og består av tre avdelinger. Den største avdelingen Sjøtun har sju plasser, og Utsikten har fire plasser. I tillegg har ung- domssenteret en liten leilighet som kalles Sjøstjerna. Denne brukes kun for en kort periode til nye ungdom- mer før de flytter inn på Sjøtun eller Utsikten. Dagene på Sjøstjerna brukes hovedsakelig til å motivere ungdommen og gjøre ham eller henne kjent med stedet. Nær ungdomshjemmet ligger familiesenteret hvor familieteamet og familienettverksavdelingen holder til. Her er også en hybelleilighet hvor ungdom får botrening. Familieteamet rekrutterer og administrerer institu- sjonsfamilier. En institusjonsfamilie er en vanlig familie med mindre omfattende oppgaver enn en fosterfamilie. Familienettverksavdelingen veileder familien og ung- dommen til å bygge konstruktive forhold. Familien anerkjennes som en viktig del av nettverket til den unge selv om det ikke er aktuelt for ham eller henne å flytte tilbake til sin opprinnelige familie. De veileder også foreldre og fosterforeldre. 28 Mangfold i barnevernet  temahefte-22