30 Mangfold i barnevernet BarnevernsBarns Medvirkning saksbehandleren og barnet drodler litt fram og tilbake og tar viktige beslutninger sammen, noe som kan bety at begge må inngå noen kompromisser. Tviholder på makta Andre saksbehandlere klarer ikke å slippe kontrollen. – Det virker som de ikke helt vet hva de skal gjøre med ordet medvirkning, og de klarer ikke gi fra seg makt, forteller Abueg. Hennes budskap er at det ikke er farlig å slippe til ungdommene. Hun tror barnevernsansatte oppnår mer ved å vise tillit til barnevernsbarna og ha tiltro til at de kan lykkes. – Noen saksbehandlere bør ta et oppgjør med fordommene sine. De bør forstå at barnevernsbarn er som andre barn, og ikke anta at alle blir sosialklienter eller rusmisbrukere. Får lov til å være sløv I det hele tatt burde flere saksbehandlere pushe på for at barna skal medvirke, mener Abueg. Spesielt gjelder det de to siste årene før barnet er 18. Altfor mange ungdommer får lov til å være sløve. En 17åring som ikke får noe ansvar, ender opp som en nikkedukke. Når den unge blir 18 og skal klare seg selv, blir den unge voksne stående mer tomhendt. Ved å lese dokumentene i saksmappa, forstår den unge lettere grunnlaget for beslutninger som er fattet, for eksempel om bosetting. Lytt til ungdommen – Mange barnevernsbarn skjønner ikke før de er over 18 at de burde satt seg inn i saken sin. Men da er det som regel for sent, påpeker Abueg. Skal barnevernsbarnet unngå å bli en marionett for saksbehandleren, nytter det ikke å overlate alt ansvaret for sin egen sak til andre. Medvirkning gir ungdommen et ansvar for å tenke og reflektere, slik at vedkommende unngår å ende opp som en rekvisitt i mappa si, opplyser Abueg. – At ungdommer får innflytelse over sitt eget liv, er viktig. Barnet vet som regel selv hva han eller hun har lyst til. Selv om saksbehandleren vil den unge skal bo i fosterhjem, er det godt mulig barnet selv ønsker å bo i et ungdomshjem. Blir hørt – Mitt inntrykk er at barnas egne meninger blir tatt hensyn til, for eksempel om bosted, skolegang eller jobb og fritidsaktiviteter. Så lenge forslaget fra ungdommen er reelt, og for eksempel ikke et krav om to datamaskiner, blir kravet hørt. – Det er ikke heller sikkert den unge har lyst til å møte mammaen sin. Ingen må tvinge et barn til å møte sine foreldre mot sin vilje. Målet er at barnevernsbarnet blir likebehandlet med andre barn. Vil bli førskolelærer I dag studerer Abueg til førskolelærer. Målet er å bli pedagogisk leder i en barnehage. – Jeg er fascinert av hvordan barn leker og lærer. I mange barnehager har de et godt faglig og sosialt miljø. Dessuten er jeg så glad i barn, sier hun fem råd til saksbehandlere Ruzzel Abueg har fem råd til saksbehandlere: - Vær åpen - Still spørsmål - Diskuter på en god måte - Inngå kompromisser når det trengs - Bruk tid. Ikke bestem noe i løpet av noen få timer BLI hørT: – At ungdommer får innflytelse over sitt eget liv, er viktig, mener russel Abueg. 30 Mangfold i barnevernet BarnevernsBarns Medvirkning saksbehandleren og barnet drodler litt fram og tilbake og tar viktige beslutninger sammen, noe som kan bety at begge må inngå noen kompromisser. Tviholder på makta Andre saksbehandlere klarer ikke å slippe kontrollen. – Det virker som de ikke helt vet hva de skal gjøre med ordet medvirkning, og de klarer ikke gi fra seg makt, forteller Abueg. Hennes budskap er at det ikke er farlig å slippe til ungdommene. Hun tror barnevernsansatte oppnår mer ved å vise tillit til barnevernsbarna og ha tiltro til at de kan lykkes. – Noen saksbehandlere bør ta et oppgjør med fordommene sine. De bør forstå at barnevernsbarn er som andre barn, og ikke anta at alle blir sosialklienter eller rusmisbrukere. Får lov til å være sløv I det hele tatt burde flere saksbehandlere pushe på for at barna skal medvirke, mener Abueg. Spesielt gjelder det de to siste årene før barnet er 18. Altfor mange ungdommer får lov til å være sløve. En 17åring som ikke får noe ansvar, ender opp som en nikkedukke. Når den unge blir 18 og skal klare seg selv, blir den unge voksne stående mer tomhendt. Ved å lese dokumentene i saksmappa, forstår den unge lettere grunnlaget for beslutninger som er fattet, for eksempel om bosetting. Lytt til ungdommen – Mange barnevernsbarn skjønner ikke før de er over 18 at de burde satt seg inn i saken sin. Men da er det som regel for sent, påpeker Abueg. Skal barnevernsbarnet unngå å bli en marionett for saksbehandleren, nytter det ikke å overlate alt ansvaret for sin egen sak til andre. Medvirkning gir ungdommen et ansvar for å tenke og reflektere, slik at vedkommende unngår å ende opp som en rekvisitt i mappa si, opplyser Abueg. – At ungdommer får innflytelse over sitt eget liv, er viktig. Barnet vet som regel selv hva han eller hun har lyst til. Selv om saksbehandleren vil den unge skal bo i fosterhjem, er det godt mulig barnet selv ønsker å bo i et ungdomshjem. Blir hørt – Mitt inntrykk er at barnas egne meninger blir tatt hensyn til, for eksempel om bosted, skolegang eller jobb og fritidsaktiviteter. Så lenge forslaget fra ungdommen er reelt, og for eksempel ikke et krav om to datamaskiner, blir kravet hørt. – Det er ikke heller sikkert den unge har lyst til å møte mammaen sin. Ingen må tvinge et barn til å møte sine foreldre mot sin vilje. Målet er at barnevernsbarnet blir likebehandlet med andre barn. Vil bli førskolelærer I dag studerer Abueg til førskolelærer. Målet er å bli pedagogisk leder i en barnehage. – Jeg er fascinert av hvordan barn leker og lærer. I mange barnehager har de et godt faglig og sosialt miljø. Dessuten er jeg så glad i barn, sier hun fem råd til saksbehandlere Ruzzel Abueg har fem råd til saksbehandlere: - Vær åpen - Still spørsmål - Diskuter på en god måte - Inngå kompromisser når det trengs - Bruk tid. Ikke bestem noe i løpet av noen få timer BLI hørT: – At ungdommer får innflytelse over sitt eget liv, er viktig, mener russel Abueg.  temahefte-22