riksarkivet
• Statlig etat som oppbevarer
arkiver fra
myndighetene, samt
bedrifter, organisasjoner
og privatpersoner. Er en
del av det statlige
Arkivverket.
• Opprettet i 1817. Stillingen
som Riksarkivar ble
etablert i 1840, med
Henrik Wergeland som
den første (1840-45).
Nåværende Riksarkivar
heter Ivar Fonnes.
• Ca. 125 ansatte.
Alt materialet som er
innsamlet etter 22/7 får et
eget magasin i riksarkivet.
Riksarkivets hovedoppgave er å oppbevare arkiver
fra statlige myndigheter. Men i sommer fikk de en
ekstraoppgave: oppbevare gjenstander, hilsninger
og tegninger etter 22. juli.
Vær, vind og søle
Seniorrådgiver Stian Norli møter oss i de staselige
lokalene på Kringsjå i Oslo, helt opp mot Nordmarka
ved Sognsvann.
– Jeg trives på jobben, ja, og som dere ser, har jeg fått
utvidet arbeidsoppgavene, smiler Stian Norli, som
er cand.mag. med folkloristikk mellomfag, kulturlinja
på Bø (2 år) og arkivfag fra Høgskolen i Oslo.
Klokken 02.30 natt til 3. august stilte 16 personer
fra Riksarkivet og begynte å samle inn blomster,
tegninger, bamser og skrevne lapper og kort ved
Domkirken i Oslo. De var preget av vær, vind og
søle, og ble fraktet til egnede lokaler på Kringsjå.
Første skritt er å få materialet tørket ved hjelp av et
klimaog
lufteanlegg, for å unngå mugg og sopp.
Deretter kommer konservatorene inn i bildet og
renser materialet. Så følger sortering etter type og
dato. På et senere tidspunkt vil alt bli digitalisert.
Vil ikke støte pårørende
Riksarkivet må ta stilling til om alt materialet skal
legges ut digitalisert for alle. Et spørsmål man da må
vurdere er om pårørende kan bli støtt. Slik saken står
nå vil materialet bli lagt ut for forskere fra årsskiftet.
– Det er få hatmeldinger mot Anders Behring
Breivik. Sorg og kjærlighet er gjennomgangstonen,
forteller Stian Norli.
I den første fasen etter 22. juli fins det også nære
pårørende som har skrevet.
– Den første tiden var det mange spontane uttrykk,
det var sjokkog
vantromeldinger, sier Norli.
Etter 3. august ble det kjent at Riksarkivet ville ta vare
på kort og gjenstander, og det som ble lagt ned ble litt
mer gjennomtenkt og bearbeidet. Den nærmeste
parallellen Norli finner til det voldsomme engasjementet
etter 22. juli, er Kong Olavs død i 1991.
Gjenstander er egentlig museenes ansvar, men:
– Det ble for dumt ikke å ta gjenstander, vi skal jo
presentere et helhetlig bilde, og skrift og gjenstander
er i mange tilfeller vanskelig å skille, sier Norli.
Disse tingene er nærmere i tid enn det Riksarkivet
vanligvis befatter seg med, da det gjennomgående er
12 ORDEN I ARKIVET
temahefte-23