riksarkivet • Statlig etat som oppbevarer arkiver fra myndighetene, samt bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Er en del av det statlige Arkivverket. • Opprettet i 1817. Stillingen som Riksarkivar ble etablert i 1840, med Henrik Wergeland som den første (1840-45). Nåværende Riksarkivar heter Ivar Fonnes. • Ca. 125 ansatte. Alt materialet som er innsamlet etter 22/7 får et eget magasin i riksarkivet. Riksarkivets hovedoppgave er å oppbevare arkiver fra statlige myndigheter. Men i sommer fikk de en ekstraoppgave: oppbevare gjenstander, hilsninger og tegninger etter 22. juli. Vær, vind og søle Seniorrådgiver Stian Norli møter oss i de staselige lokalene på Kringsjå i Oslo, helt opp mot Nordmarka ved Sognsvann. – Jeg trives på jobben, ja, og som dere ser, har jeg fått utvidet arbeidsoppgavene, smiler Stian Norli, som er cand.mag. med folkloristikk mellomfag, kulturlinja på Bø (2 år) og arkivfag fra Høgskolen i Oslo. Klokken 02.30 natt til 3. august stilte 16 personer fra Riksarkivet og begynte å samle inn blomster, tegninger, bamser og skrevne lapper og kort ved Domkirken i Oslo. De var preget av vær, vind og søle, og ble fraktet til egnede lokaler på Kringsjå. Første skritt er å få materialet tørket ved hjelp av et klimaog lufteanlegg, for å unngå mugg og sopp. Deretter kommer konservatorene inn i bildet og renser materialet. Så følger sortering etter type og dato. På et senere tidspunkt vil alt bli digitalisert. Vil ikke støte pårørende Riksarkivet må ta stilling til om alt materialet skal legges ut digitalisert for alle. Et spørsmål man da må vurdere er om pårørende kan bli støtt. Slik saken står nå vil materialet bli lagt ut for forskere fra årsskiftet. – Det er få hatmeldinger mot Anders Behring Breivik. Sorg og kjærlighet er gjennomgangstonen, forteller Stian Norli. I den første fasen etter 22. juli fins det også nære pårørende som har skrevet. – Den første tiden var det mange spontane uttrykk, det var sjokkog vantromeldinger, sier Norli. Etter 3. august ble det kjent at Riksarkivet ville ta vare på kort og gjenstander, og det som ble lagt ned ble litt mer gjennomtenkt og bearbeidet. Den nærmeste parallellen Norli finner til det voldsomme engasjementet etter 22. juli, er Kong Olavs død i 1991. Gjenstander er egentlig museenes ansvar, men: – Det ble for dumt ikke å ta gjenstander, vi skal jo presentere et helhetlig bilde, og skrift og gjenstander er i mange tilfeller vanskelig å skille, sier Norli. Disse tingene er nærmere i tid enn det Riksarkivet vanligvis befatter seg med, da det gjennomgående er 12 ORDEN I ARKIVET temahefte-23