pasientoppLysninger — Meldingsløftet koster mye og lønner seg for kommuner å gjøre i fellesskap, sier prosjektleder Sissel dahlskås. nasjonalt meldingsløft • Gjennom programmet Nasjonalt meldingsløft skal helsetjenesten i alle kommunene i hele Norge kommunisere elektronisk. • Det er opprettet meldings- løftprosjekt i hvert regionalt helseforetak og ved alle helseforetak. • 11 kommuner er såkalte hovedsamarbeids- kommuner, som skal være foregangs- kommuner og bistå kommuner i nærområdet eller samarbeids- kommuner med etablering av egne Meldingsløft-prosjekt. Blant dem er Sandefjord, Arendal, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Gjøvik og Oslo. Kilder: Helsedirektoratet. www.telemed.no 30 I starten av 2011 begynte Kongsbergregionen arbeidet med innføringen av et nytt, elektronisk system for utveksling av pasientopplysninger. Som ledd i samhandlingsreformen skal nemlig kommunen håndtere en større del av behandlingsløpet. – Det skal være mye mer forebygging i kommunen, som skal håndtere pasienter med behov for pleie og omsorg. Men så fort det er behov for behandling, er det sykehuset som må overta. Og da er det veldig viktig at også kommunen er med på meldingsutvekslingen, slik at informasjonen raskt kan overføres, forklarer Sissel Dahlskås. Del av samhandlingsreformen Hun er prosjektleder for «Meldingsløftet» i Kongsbergregionen, hvor de syv kommunene Kongsberg, Notodden, Flesberg, Tinn, Hjartdal, Rollag og Nore og Uvdal jobber sammen. Nasjonalt meldingsløft er en del av samhandlingsreformen, og skal ruste den norske helsesektoren opp til å bruke teknologiske hjelpemidler for å utveksle pasientopplysninger gjennom Norsk Helsenett. – Vi skal sende og motta elektroniske meldinger mellom forskjellige tjenestenivåer ut av kommunen, og til for eksempel fastlegen og sykehus. Dette kommer til å involvere mange ansatte, sier Dahlskås. Krevende arbeid Prosjektet er nasjonalt, og ble igangsatt av Helsedirektoratet i 2008. Kommunene ble oppfordret til samarbeid, og det forstår Dahlskås godt. – Det koster ganske mye. For hver kommune er det her et betydelig løft, og dermed også en av de tingene som det lønner seg å gjøre i fellesskap, forklarer prosjektlederen. 1. januar 2012 skal prosjektet etter planen implementeres i Kongsbergregionen, et snaut år etter arbeidet begynte. – Det er mye krevende, teknisk arbeid. Det er jo veldig sensitive opplysninger som skal sendes gjennom det nasjonale sikkerhetsnettet, sier Dahlskås. Strengt personvern – Pasientene forventer at vi utveksler opplysninger i større grad enn vi faktisk gjør, sier kommunelege i Kongsberg, OleBjørn Herland. Han opplever pasientvernet i Norge som strengere enn i andre land, men det betyr ikke at han ønsker fritt innsyn. – Samhandlingsreformen betyr ikke at vi skal se mer i hverandres arkiver, men med Meldingsløftet har vi utviklet meldingstyper som kan leses av alle datasystemer i helsevesenet, forklarer Herland. Sikrere elektronisk Og nettopp sikkerheten rundt pasientopplysningene er noe av det prosjektleder Sissel Dahlskås mener vil bli forbedret med Meldingsløftet. – Datatilsynet er kritiske til å sende veldige sensitive opplysninger over Internett. Men det å sende ting i brev er heller ikke så sikkert som vi tror, og jeg mener absolutt ikke dette er noen større sikkerhetstrussel. Dette er et statlig helsenett, og staten har jobbet mye med sikkerheten. Slik jeg ser det er dette veldig sikkert, sier Dahlskås. Ifølge Helsedirektoratet er målet å slutte med papirutsendelser innen utgangen av 2011.  temahefte-23