FagLig innspiLL Fire korte innblikk i arkivframtida Høsten 2010 vurderte Norsk kulturråd framtidige scenarioer for arkivsektoren. Å arbeide med scenarioer innebærer å lage fremtidsbilder, eller fortellinger om framtida, i dette tilfellet om ranveig Låg gausdal er seksjonsleder i Seksjon for arkivutvikling i norsk kulturråd. arkivene i 2030. Tekst: rAnveIg Låg gAuSdAL, norSk kuLTurråd Scenarioprosesser skal vanligvis resultere i flere ulike fortellinger med både positive og negative elementer, og alle fortellingene skal være relevante i forhold til generelle utviklingstrekk i samfunnet som anses som viktige for den aktuelle sektoren. For arkivsektoren vil den digitale revolusjonen være et eksempel på et slikt utviklingstrekk. Scenariofortellinger er ikke fantasier om framtida, men fortellinger som beskriver noen mulige utfall av viktige trekk i samfunnsutviklingen. Fortellingene skal ikke nødvendigvis være ikke være de mest sannsynlige eller ønskelige, men de skal være mulige og de skal være troverdige. Hvorfor skulle arkivsektoren ha bruk for en scenarioprosess? Norsk kulturråd oppfatter at arkivsektoren har behov for å vurdere nye strategier og virkemidler. Vi trenger det for å kunne • Møte digitale utfordringer og muligheter • Sikre at den dokumentasjonen vi bevarer gir et mer helhetlig bilde av samfunnet enn det ensidige fokuset på offentlige, særlig statlige, arkiver har gjort til nå • Møte forventninger og krav om å være mer tilgjengelige (synlighet) Alt dette krever ny kompetanse, institusjonsutvikling, fellesløsninger for bevaring og formidling og generelt bedre samhandling på tvers av institusjonstyper og forvaltningsnivåer. Vi tenkte at en scenarioprosess kunne ha verdi i denne sammenhengen ved at den kunne stimulere sektoren og myndigheter til en litt frisk og ny diskusjon om veivalg og muligheter. Også i forhold til det pågående arbeidet med en stortingsmelding for arkivfeltet, hvor nettopp slike strategier skal formuleres og veivalg gjøres, og er det nyttig å ha gjort et scenarioarbeid. Resultatet av scenarioprosessen er fire fortellinger om arkivene i framtida, nærmere bestemt i 2030. Her følger noen smakebiter fra innholdet: Historiefortellerne handler om datafangsten, altså det innholdet som kommer til arkivene, helhetlig og relevant, og samfunnet etterspør også kunnskap og underholdning fra arkivsektoren. Arkivdanningen er utelukkende digital, og datafangsten skjer i en mer eller mindre automatisert prosess. Terskelen for å vurdere materiale som arkivverdig er lav, og lagring av digitalt materiale er ikke kostbart. Nesten alt overføres til digitalt depot. Alle borgere har tilgang til sin rettighetsdokumentasjon gjennom digitale tjenester som er en naturlig del av dagliglivet. Arkivsektorens institusjoner er slått sammen med biblioteksektorens og utgjør den statlige etaten Medusa – eller statens bevaring og formidling av informasjon og dokumentasjon. Både tidligere  temahefte-23