Ny gravferDsLOv
Mer toleranse
for de avdødes tro
Alle mennesker dør, uansett om de er kristne, jøder, muslimer, ateister
eller noe helt annet. 1. januar i år trådte den nye gravferdsloven i kraft,
og ulike livssyn blir tatt større hensyn til.
Tekst: lInn sTAlsberg Foto: erIk sundT
– Her er gravplassen for muslimer, peker kirketjener
Sven Erik Skarateppen i Kongsvinger kommune.
Sammen med kirkeverge Ole Erik Lindalen går vi
over Holt gravplass i Kongsvinger, med utsikt over
byen på den ene siden og med en flott kirkeklokke på
den andre. Hvit snø hviler over alle gravstøtter, det
er iskaldt og vakkert denne dagen, men kirkevergen
blir varm likevel, når han fornøyd kan vise frem
plassen som er avsatt til kommunens muslimske
innbyggere.
– Noen muslimer bruker ikke gravstøtter i det hele
tatt, mens andre har tatt til seg norske tradisjoner og
har gravstøtte med kranser og lys, sier Lindalen.
Ansiktet vendt mot Mekka
En av de muslimske gravene har en utypisk grønn
stein, uten navn, men med den muslimske halvmånen
inngravert. Andre har norske steiner med navn, tilsvarende
resten av gravplassen. Noe er likevel
annerledes. På den muslimske delen av gravplassen
står gravstøttene i en annen retning enn på resten av
området.
– Muslimene skal ligge på sin høyre side i graven,
med ansiktet vendt mot Mekka, og hodet mot gravstøtten.
Dette er en annen retning enn den kristne
varianten, der man tradisjonelt ligger på ryggen
med beina mot øst, forklarer Lindalen. Han legger
til at dette henger sammen med ideen om at Jesu
gjenkomst vil skje fra øst.
Muslimer graver dessuten igjen graven selv, og da
er det Ole Erik Lindalens og Sven Erik Skarateppens
ansvar å passe på at det er nok spader til de pårørende.
Selv om de nye lovendringene skal ta hensyn til
alle religioner, er det særlig muslimer denne i praksis
vil gjelde. Lindalen forklarer at da Kongsvinger i
2004–2005 skulle anlegge ny gravplass, var det helt
naturlig for kommunen å ta hensyn til sine muslimske
innbyggere.
Ikke lenger kirkegård, men gravplass
Ghulam Abbas i det muslimske begravelsesbyrået
alKhidmat
i Oslo forklarer at nye tradisjoner tar
form i disse dager, noe som fører til at stadig flere
muslimer trenger gravplass.
– De eldste innvandrerne ble gjerne begravd i
opprinnelseslandet, men den nye generasjonen vil
begraves i Norge, og helst i hjemkommunen, i nærheten
av familien sin.
Han er glad for at den nye loven gjør dette enklere
å gjennomføre.
En gravlund er kommunal og felles for alle. Det er
dette Fornyings,
administrasjonsog
kirkedepartementet
nå tydeliggjør med den nye loven. For
eksempel har de fjernet ordet «kirkegård» fra
Gravferdsloven og bruker i stedet ordet «gravplass».
Den kristne delen av en gravplass kan likevel
fremdeles kalles for en kirkegård, understrekes det.
Det er fortsatt de kirkelige fellesrådene i kommunene
som skal ha det praktiske ansvaret for gravferdene.
Dette er en del av statskirkeforliket, og kan ikke endres.
Dermed må fremdeles muslimer, hinduer og buddhister
henvende seg til et kirkekontor for å få gravlagt en av
sine kjære. De som reagerer mest på dette, er HumanEtisk
Forbund. Ghulam Abbas synes det er uproblematisk
å samarbeide med kirkevergene.
INKLuDERENDE VELFERD 7
temahefte-24