IDeNtItet Og språK satsing på leseutvikling – For å bli en god leser, må du lese mye. For å lese mye, må du være glad i å lese og motivert for å lese, sier bibliotekar Jorun Gulbrandsen i filmen fra Bjørndal skole. I filmen får vi se hvordan bibliotekaren kan bidra til at elevene opplever lese- lyst. Leselyst og motivasjon har blant annet med forståelse å gjøre. Når elevene møter for mange ord som er ukjente, vil motivasjonen for å lese lett bli borte. En viktig del av arbeidet til bibliotekaren, blir da å hjelpe elevene med å finne bøker som passer den enkelte elevs nivå og interesser. se mer her: www.skoleipraksis.no/ flerkulturell-opplering/ filmer/satsing-pa- leseutvikling Jorun og Oussama en tekst som eleven tok med seg hjem til moren. Hun hjalp til med å lete fram lokale fotografier. Utrolig stolt Fortellingen ble så bra at de fant ut at de kunne trykke den og låne den ut på biblioteket. – Oussama var utrolig stolt. Det samme var medelevene. Prosjektet fristet til gjentakelse, sier Jorun Gulbrandsen. Den neste boka handlet om Sri Lanka, og ble laget av elever fra nettopp Sri Lanka. Produksjonen skjedde på tampen av borgerkrigen i 2009, og flere av elevene var veldig opptatt av den brutale virkeligheten i hjemlandet. I løpet av prosjektet lærte barna mye om foreldrenes hjemland som de ikke visste fra før, blant annet at tamilske barn har en allsidig undervisning, som inkluderer å danse, spille keyboard, regne og snakke flere språk. – Når barna lager bok, får vi ofte kontakt med foreldrene deres. De setter pris på det vi gjør. Foreldrene har ofte kunnskaper de har lyst til å formidle videre. Undervurderer egen kunnskap Det første Gulbrandsen gjør er å samle gruppa som skal lage en bok sammen. Hun forteller dem at de må fortelle fra hjemlandet sitt. Deretter får hun barna til å notere ned opplevelsene sine. Eller, hvis noen av barna tror de ikke greier dette, hjelper Gulbrandsen til med å skrive tekstene. Ofte husker barna bedre når de sitter sammen med andre barn – da minner de hverandre på erfaringer og referanser de andre deler. – Mange barn har et forvrengt bilde av geografi 22 INKLuDERENDE VELFERD og historie. De tenker umiddelbart på kart og leksikalske tekster. Men atlas og Wikipedia har vi jo fra før. Så jeg prøver i stedet å oppmuntre til at barna kan snakke om livet i landet de kommer fra, forteller Gulbrandsen. Da forteller de gjerne om leker barn kjenner også i Norge: om gjemsel og boksen går. Mange forteller at de er redd for løshunder som biter. Eller de forteller om sterke inntrykk, for eksempel om flommen hjemme, om åkeren deres som er full av mais eller at de var på tivoli og så en person som var halvt menneske, halvt rev. Svermer til isbilen Numan (10) var med og laget boka om Pakistan. Han forteller om isbilen. Når den lille trehjulingen med is og slush i kommer, uler den med en sirene, og barna svermer til den. – Jeg visste ikke det gikk an å lage bok selv, men nå har jeg gjort det. Pappa og mamma var veldig fornøyde og stolte. Det morsomste var å finne bilder, synes Numan. Han fikk fem selvlagde bøker til odel og eie da han var ferdig. Dem skal han gi til familien sin i Pakistan. – Onkelen min er interessert i å lære norsk, siden han ønsker å komme til Norge, forteller Numan. Han anbefaler den også for andre som ønsker å reise til Pakistan og lære seg språket der. Bestemor kapper av hønsehodet Seder i klasse 5b er i gang med en bok om Tyrkia. – Jeg har fortalt om landsbyen hjemme, og kjøpesenteret. Vi spiser vannmeloner og kylling. Bestemor kapper av hodet og beina på høna. På skolen må barna gå i uniform. Seder har fått hjelp av foreldrene til å samle inn fotografier fra hjemstedet i Tyrkia. Hun har to sider som hun skal fylle med tekst og bilder. Når alle bidragene er klare, sørger det lokale digitalprintkontoret for at boka får ringer i ryggen og blir trykket opp. Antirasisme – Jeg ser arbeidet med bøkene i et antirasistisk perspektiv. I skolen er det vanlig at elever med bakgrunn fra andre land ikke skal snakke språket derfra. Bare norsk er fint. Det synes jeg er å kaste vrak på viktig kunnskap. Jeg synes det er fint at barn er stolte av sin bakgrunn, og at de kan vise fram noe de norske barna ikke vet, sier Gulbrandsen. Barna selv blir stolte, foreldrene blir fornøyde og medelevene får lære om hvordan barn har det i andre land.  temahefte-24