mINOrItetsfOreLDre de involverte minoritetsforeldrene Vis meg den skolen der samtlige ansatte har besøkt landsbyen de fleste innvandrerelevene stammer fra, og bodd hjemme hos – gOd dIAlOg: vi har fått en helt spesiell dialog med de kurdiske foreldrene, forteller rektor Inger sagen Hasselø, ved saupstad skole. slektningene deres. Tekst og foto: AlberT COlleTT Det er lettere enn du tror. Bare vis meg Saupstad skole i Trondheim. Landsbyen de ansatte dro til, heter Tavsancali. Den ligger i den kurdiske delen av Tyrkia. Akkurat som de fleste pakistanske innvandrerne til Norge på 60tallet kom fra et lite område i Pakistan, kommer de fleste kurderne på Saupstad fra Tavsancali. – Gjorde noe med oss – Besøket i 2006 gjorde noe med oss, tilstår rektor Inger Sagen Hasselø, lærer Merete Lebesby og Kristin Nilsen, fagleder på SFO. – Vi fikk kjenne på kroppen hvordan de levde. Vi ble kjent med dem og de med oss. Det har åpenbart påvirket arbeidet vårt, og fortsetter å gjøre det. Vi har fått en helt spesiell dialog med de kurdiske foreldrene. Forelderen Esmet Tahtaci opplevde historien fra den andre siden. Det er ikke vanskelig å se gleden i øynene hennes når hun forteller: – Da foreldrene fikk høre om planene, ringte de til familiene sine i Tavsancali. Dermed ble gjesterommene gjort klare. Tahtaci var ikke med selv, men mannen hennes var det. Han er morsmålslærer på Saupstad. Godt sted å være Saupstad skole er et godt sted å være, noe som blir underbygd av skolens eget skriftlige materiale, av den ferske undersøkelsen som forteller om svært fornøyde foreldre og av en særdeles stabil stab. Over 95 prosent av foreldrene svarte på undersøkelsen som ble gjennomført sist høst. Tilbakemeldingene var svært positive. – Boområdet rundt oss stiller ekstra krav til tett kontakt med foreldrene, både de norske og de flerkulturelle, forteller rektor. Over år har skolen utviklet Saupstadmodellen, som handler om en helhetlig skoledag, om å «fange» ungene tidlig, om å involvere nærbutikken, arbeidsplassene, idrettslaget, barnehagen, kulturskolen og alle de andre som virker i nærområdet. Mestring og stolthet over skolen og bydelen er viktig. I dag er Saupstadmodellen en av tre nasjonale modeller som Kunnskapsdepartementet ønsker å videreføre og spre til andre skoler. Modellen har blant annet som mål å øke læringsutbyttet og den sosiale utjevningen. I tillegg skal den gi folk erfaring med å bety noe for andre. Det kan være elever som lærer at de betyr noe for gamle når de leser for dem på sykehjemmet, eller foreldre som lærer at de betyr noe for barna når de tar ansvar for eget liv. INKLuDERENDE VELFERD  temahefte-24