BLIR sETT: Det er ikke fritt for at kirsten Bakke og de andre damene flørter med musikkomsorger Fredrik Elholm. (BRKS) har nå brukt metoden på personer med demensdiagnose i ti år. – I det daglige arbeidet er det lett å bli opptatt av selve handlingen. Mens vi løper fra handling til handling, glemmer vi å se mennesket, ansiktsuttrykkene og forsøkene på kommunikasjon. Ved at pleierne retter oppmerksomheten mot pasientens initiativ og behov, fremmes pasientens mestringsopplevelse, forklarer Gupta, som er spesialsykepleier i geriatri og Marte Meoterapeut og veileder. Utfordrende pasienter Videokameraet hentes fram med én gang personalet opplever en utfordring med en pasient. Gupta er nøye med begrepsbruken. Det handler om utfordringer, ikke problemer. Pasienter med demensdiagnose kan være svært utfordrende og stiller store krav til personalet. Pasientene er ofte usikre og utrygge, og opplever at de lever i en kaotisk situasjon der frykten deres ikke blir tatt på alvor. Det fører mange ganger til frustrerte, deprimerte, urolige, utagerende og aggressive pasienter. Vold er ikke uvanlig på demensavdelinger. – Mange pasienter føler at de må forsvare seg, og denne forsvarsmekanismen blir veldig tydelig når vi analyserer filmsekvensene, forteller Gupta. Det fokuseres på hva pasienten prøver å kommunisere, hva hun trenger mer eller mindre av, og om hennes initiativ blir tatt på alvor og roses. På Marte Meoveiledningen kommer pleierne fram til en løsning som blir prøvd ut i tre uker før det filmes på nytt. Stemmeleie, blikkontakt, ansiktsuttrykk og tilstedeværelse er viktig. – Fasiten finnes hos pasienten, løsningen hos pleieren. Vi opplever at filmingen har bidratt til å bevisstgjøre personalet, forteller Gupta. Syngende pleiere «Å jenter fra Bergen e nokke for seg.» Sigrun sitter på sengekanten i en rød bluse, med nykjemmet hår og beina i kors. Hun gliser. Dette er favoritten. «Di sitter på fergen å vinker til deg.» Sigrun løfter hånden og vinker mens hun ler mot Marion. Pleieren smiler tilbake, og møter det begeistrede blikket. «Og når du vinker tilbake, så snur di seg vekk.» Begge vrir hodet demonstrativt andre veien, før de avslutter med skikkelig trøkk: «For alle e make og alle er frekk.» Sangteksten henger over sengen til Sigrun sammen med «Per Spelmann» og «Du og jeg og vi to.» Dermed nytter det ikke for noen av pleierne å unnskylde seg med at de ikke kan teksten. Her skal det synges med den stemmen du har. – Det var uvant og litt ubehagelig i starten. Jeg var ikke spesielt glad i å synge, men nå synger jeg hele tiden. Nesten litt for mye, om du spør samboeren min, forteller Marion Håvås, som har vært vernepleier på avdelingen i to år. Kartlegger musikksmaken Musikkprosjektet ved BRKS begynte i 2001 som musikkstunder som skulle skape trivsel og glede hver uke. Da prosjektansvarlig og spesialrådgiver Helga sAnG PÅ sEnGA: Vernepleier Marion Håvås og sigrun synger «Jenter fra Bergen». Marte Meo- og musikkprosjektet har skapt økt trivsel både for ansatte og pasienter på Bergen Rødt kors sykehjem. < MILjøARBEID 7 temahefte-25