BLIR sETT: Det er ikke fritt
for at kirsten Bakke og de
andre damene flørter med
musikkomsorger Fredrik Elholm.
(BRKS) har nå brukt metoden på personer med
demensdiagnose i ti år.
– I det daglige arbeidet er det lett å bli opptatt av
selve handlingen. Mens vi løper fra handling til
handling, glemmer vi å se mennesket, ansiktsuttrykkene
og forsøkene på kommunikasjon. Ved at
pleierne retter oppmerksomheten mot pasientens
initiativ og behov, fremmes pasientens mestringsopplevelse,
forklarer Gupta, som er spesialsykepleier
i geriatri og Marte Meoterapeut
og veileder.
Utfordrende pasienter
Videokameraet hentes fram med én gang personalet
opplever en utfordring med en pasient. Gupta er nøye
med begrepsbruken. Det handler om utfordringer, ikke
problemer. Pasienter med demensdiagnose kan være
svært utfordrende og stiller store krav til personalet.
Pasientene er ofte usikre og utrygge, og opplever at de
lever i en kaotisk situasjon der frykten deres ikke blir tatt
på alvor. Det fører mange ganger til frustrerte,
deprimerte, urolige, utagerende og aggressive pasienter.
Vold er ikke uvanlig på demensavdelinger.
– Mange pasienter føler at de må forsvare seg, og
denne forsvarsmekanismen blir veldig tydelig når vi
analyserer filmsekvensene, forteller Gupta.
Det fokuseres på hva pasienten prøver å kommunisere,
hva hun trenger mer eller mindre av, og
om hennes initiativ blir tatt på alvor og roses. På
Marte Meoveiledningen
kommer pleierne fram til
en løsning som blir prøvd ut i tre uker før det filmes
på nytt. Stemmeleie, blikkontakt, ansiktsuttrykk og
tilstedeværelse er viktig.
– Fasiten finnes hos pasienten, løsningen hos
pleieren. Vi opplever at filmingen har bidratt til å
bevisstgjøre personalet, forteller Gupta.
Syngende pleiere
«Å jenter fra Bergen e nokke for seg.» Sigrun sitter
på sengekanten i en rød bluse, med nykjemmet hår
og beina i kors. Hun gliser. Dette er favoritten. «Di
sitter på fergen å vinker til deg.» Sigrun løfter
hånden og vinker mens hun ler mot Marion. Pleieren
smiler tilbake, og møter det begeistrede blikket. «Og
når du vinker tilbake, så snur di seg vekk.» Begge
vrir hodet demonstrativt andre veien, før de avslutter
med skikkelig trøkk: «For alle e make og alle er
frekk.»
Sangteksten henger over sengen til Sigrun
sammen med «Per Spelmann» og «Du og jeg og vi
to.» Dermed nytter det ikke for noen av pleierne å
unnskylde seg med at de ikke kan teksten. Her skal
det synges med den stemmen du har.
– Det var uvant og litt ubehagelig i starten. Jeg var
ikke spesielt glad i å synge, men nå synger jeg hele
tiden. Nesten litt for mye, om du spør samboeren
min, forteller Marion Håvås, som har vært
vernepleier på avdelingen i to år.
Kartlegger musikksmaken
Musikkprosjektet ved BRKS begynte i 2001 som
musikkstunder som skulle skape trivsel og glede hver
uke. Da prosjektansvarlig og spesialrådgiver Helga
sAnG PÅ sEnGA: Vernepleier
Marion Håvås og
sigrun synger «Jenter fra
Bergen». Marte Meo- og
musikkprosjektet har skapt
økt trivsel både for ansatte
og pasienter på Bergen
Rødt kors sykehjem.
<
MILjøARBEID 7
temahefte-25