MarteMeO- MetODeN kommunikasjon basert på Marte Meo-metoden skaper tillit og trygghet hos pasienter med demens. • Møt pasienten med et smil og et engasjert kroppsspråk før noe skal skje, for eksempel morgenstellet. Det demper angst, og skaper trygghet og tillit. • Vær oppmerksom på hva pasienten er opptatt av. Hvilke behov har hun, og hvilke initiativ tar hun? Sett ord på det for henne. Når pasienten opplever å bli bekreftet på denne måten, kan det føre til kommunikasjon. • Skap et samspill med pasienten ved å vente på og ta hensyn til hennes reaksjon, slik at det blir en vekselvirkning mellom dere. Gi henne tid til å reagere på ditt initiativ. • Sett ord på de handlingene du skal utføre. Istedenfor å stille spørsmål kan du heller fortelle hva du gjør. Vis vaskekluten og fortell at du skal vaske henne i ansiktet. Det skaper trygghet og forutsigbarhet. • Gi pasienten annerkjennelse underveis i form av små ord som «fint» eller «bra» eller i form av et smil eller et positivt nikk. Å bli bekreftet gir pasienten en opplevelse av å være på rett vei og gir gjerne energi til å fortsette handlingen. • Hjelp pasienten med å markere starten og avslut- ningen av en handling. Det gir pasienten en for- ståelse for hva som skjer, og minsker frustrasjonen. • Fysisk berøring må tilpasses den enkelte. For noen kan fysisk nærhet til en støtteperson virke trygghetsskapende når de har angst. • Vær bevisst på inntoningen i din egen stemme og hvordan du setter ord på pasientens negative uttrykk i ubehagelige situasjoner. Det gir pasienten hjelp til å mestre nødvendige oppgaver som kroppsstell og tannpuss. • Støtt pasienten i sosiale sammenhenger ved å presentere henne for andre. Det øker følelsen av å være inkludert i et fellesskap. Kilde: Marianne Munch, Marte Meo-supervisor, geriatrisk sykepleier og undervisningsleder ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus i Bergen. Munch er en av landets fremste ressurspersoner på hvordan Marte Meo-metoden kan brukes med gode resultater i demensomsorgen. Kommunikasjonsomskapertillit Musikk løser utfordringer i demensomsorgen Mange sykehjem tilbyr musikk på dagligstua, men Bergen Røde Kors Sykehjem har tatt musikken helt inn på badet. Det har resultert i en doktoravhandling. Overlege Audun Myskja har vært involvert i musikkprosjektet de siste ti årene, og har gjort et grundig vitenskapelig arbeid rundt musikkens innvirkning på pasienter med demensdiagnose. Resultatet er den helt ferske doktoravhandlingen «Integrated music in nursing homes – an approach to dementia care». – Inne på pasientrommene på de fleste sykehjem rår den store tausheten. Mennesker med demensdiagnose er i en situasjon der de ikke lenger kan skaffe seg selv stimulering, men er helt avhengig av det de blir tilbudt, forteller Myskja. Underog feilstimulering er derfor svært utbredt blant disse pasientene. En radio innstilt på P4 står gjerne og durer, men serverer musikk som pasientene ikke har noe forhold til. – Istedenfor å stimulere, fører det bare til uro og støy. Avhandlingen viser at riktig bruk av musikk enkelt kan læres av personalet uten at de trenger noen form for musikkutdannelse. Mer enn bare festlig – Hos oss er musikk mer enn et festlig innslag på stua. Vi har integrert musikken som en del av hverdagen og tilpasser musikken til den enkelte pasienten, forklarer overlegen. Avhandlingen hans viser at det er med gode resultater, særlig på uro og utagerende oppførsel, men også på depresjon. – Vanlig medisinsk behandling har ikke så god effekt på pasienter med demensdiagnose som man tidligerehar trodd. Minavhandling viser at musikk kan være løsningen på noen av utfordringene innenfor demensomsorgen, særlig med tanke på uro, som er noe av det mest ressurskrevende på et sykehjem. Generelt viser min forskning at riktig bruk av musikk kan gi pasientene økt velvære og bedre funksjon i dagliglivets aktiviteter, sier overlege Audun Myskja, som skal forsvare sin doktoravhandling i løpet av sommeren. MILjøARBEID  temahefte-25