etISKreFLeKSjON – Etikk appellerer til alle mennesker, for vi står alle av og til overfor valget mellom galt og galt, sier Heilmann. Tre ut av stien Gerhard Heilmann tror det er mye å hente på ikke å følge den opptrukne stien, ogikke gjøre noe på en spesiell måte fordi vi alltid har gjort det sånn. – Det er farlig å følge gamle rutiner uten å reflektere over dem. På den annen side er det spennende å reflektere for å finne nye løsninger, sier han. Heilmann advarer også mot autoritetstro. Manglende likeverd i personalgruppa hemmer kreativiteten. – I refleksjonen er det ingen standsforskjell mellom deltakerne. Alle stemmer veier like mye. Når terskelen for å snakke blir lav og alle tør å snakke, vokser kreativiteten, og resultatene blir best, mener han. Alle har talent Siden alle mennesker mener noe om rett og galt, tror Gerhard Heilmann at etiske dilemmaer er noe som kan engasjere alle, og at alle har noe å bidra med i etiske refleksjonsgrupper. – Men vi må øve oss, for eksempel på å skifte perspektiv. Vi må prøve å se et dilemma fra andre synsvinkler enn vårt eget. Særlig viktig er det å øke forståelsen og toleransen for hverandre på arbeidsplasser med ansatte og brukere med ulik kulturell bakgrunn, sier han. etikk, kompetanseogkvalitetervevdsammenogkanikkeskillesfrahverandre. Edel johanne Austli Børslett Etikk i Bærum kommune Bærum kommune har hatt fokus på etikk gjennom flere år. Kommunen har hatt en egen verdiprosess i alle avdelinger og valgt verdiene Åpenhet – Mot og Respekt. Den har – som de fleste andre kommuner – også etiske retningslinjer og har laget et eget Etikkspill. I 1998 hadde institusjonene innenfor Pleie og Omsorg visjonen «Trivsel» og verdiene Fleksibilitet, Ansvar, Nytenkning og Toleranse (FANT) i fokus. Med denne visjonen startet i 1999 et sykehjem internundervisning i holdninger og verdier. Flere sykehjem fikk samme undervisning, og i 2005 nedsatte pleieog omsorgsleder en tverrfaglig komité med oppdrag å utvikle et grunnkurs i etikk. Kurset, åtte timer med fire hovedtemaer, etikk i forhold til seg selv, beboeren, kollega og pårørende, ble de påfølgende årene systematisk tilbudt alle tjenestesteder i pleie og omsorg. Med bakgrunn i denne etikkundervisningen ble kommunen i 2007 ressurskommune i det nasjonale KSprosjektet, og startet i 2008 et treårig forskningsog utviklingsprosjekt i etikk i samarbeid med Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Et tverrsnitt av tjenestetilbudet i Bærum kommune, representert med fem tjenestesteder, deltok i prosjektet. Etter at prosjektet er avsluttet, fortsetter tilbudet om grunnkurs i etikk og 12 timers refleksjonskurs for fasilitatorer. Begge kursene er godkjent som meritterende i Fagforbundet og i Norsk Sykepleierforbund. Det vil si at kurset er godkjent til bruk i Klinisk fagstige. Utbredelse Siden 2006 har alle tjenestesteder i pleie og omsorg i Bærum kommune hatt tilbud om grunnkurs i etikk. Siden 2010 er det også gjennomført tilsvarende kurs i helse og sosial. Kursene annonseres i kursplan for kommunen. Tjenesteledere kan også ta kontakt med underviser for tilrettelegging av kurs for deres arbeidsplass. Denne våren tar circa 100 personer grunnkurset, og rundt 25 refleksjonskurset. Samtidig blir det opprettet refleksjonsgrupper på tjenestestedene de representerer. Flere av de som har gjennomført kursene, driver refleksjonsgrupper på sine tjenestesteder. Nasjonalt etikkprosjekt Da KS startet den nasjonale etikksatsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving 2008–2015, var Bærum med som en av ni ressurskommuner. Ressurskommunene var forpliktet til å fremme tiltak for etisk kompetanseheving, formidle erfaringer og forankre tiltaket i toppledelsen. Dette prosjektet omfatter nå 195 kommuner. Diskursetikk Etikkarbeidet i Bærum kommune er basert på diskursetikk, en etisk teori som forfekter at normer og valg bør skje gjennom en diskurs, eller en gjennomgang. Prosessen er i fokus. Ifølge filosofen Jürgen Habermas bør diskursen være maktfri; alle parter er likestilte og likeverdige. Dessuten skal kommunikasjonen være åpen. Det vil si at alle opplysninger legges fram slik at de er tilgjengelig for alle deltakere. Metode for etisk refleksjon Seksjon for medisinsk etikk har utviklet et enkelt verktøy, et skjema som ansatte i Bærum kommune bruker i sine refleksjonsgrupper. Alle deltakerne fyller ut sitt eget skjema for hvert dilemma. Første spalte er viet fakta om problemet, i neste spalte skriver deltakerne opp hvem som er involvert. De to neste spaltene fylles ut med henholdsvis verdier og formelle regler som påvirker mulige løsninger. Til slutt fyller deltakerne ut ei spalte med tiltak og hvordan de skal gjennomføres, pluss hvem som har ansvar. Målet med refleksjonsarbeidet er at gruppa skal komme fram til enighet om tiltak. MILjøARBEID 27  temahefte-25