MeDLeverturNuS MAnGE MInnER: I bokhyllene i skjerfheimkollektivet står minnene tett i tett, og miljøterapeut Marthinsen viser gjerne fram et fotoalbum fra en av institusjonens mange turer. Skjerfheimkollektivet: • Startet opp i 1988. • Eies og drives av barne-, ungdoms- og familieetaten - region sør. • Har plass til 12 ungdommer mellom 15 og 18 år. • 22 ansatte, hvorav 12 går i medleverturnus. • I medleverturnusen har de ansatte 15,5 døgn på jobb, etterfulgt av 12,5 døgn fri. Denne turnusen går i fire omganger, etterfulgt av seks uker fri. • Har fått tillatelse av LO stat til å jobbe etter medleverordningen, med hjemmel i arbeidsmiljølovens paragraf 10-12 (4). Medleverturnus: • Turnuser hvor man i praksis flytter inn og bor sammen med brukeren en periode. • Hvor lang arbeidsperioden er, varierer mellom arbeidsplassene. • Brukes oftest ved institusjoner som behandler personer med rus- eller atferdsproblemer. • Tillatelse gis vanligvis med utgangspunkt i den såkalte medleverforskriften. låve og flere midlertidig brakker, er det trangt om plassen i kollektivet. Planen er å utvide, slik at de ansatte kan bo i egne leiligheter under arbeidsperioden. Ungdommene vil ha medleverturnus – Man føler seg ikke bare som en jobb, sier 18 år gamle Ida Marie og 17 år gamle Silje Marie. Jentene bor i kollektivet, og er blant dem som har førstehåndserfaring med effekten av medleverturnus. — Du føler ikke at du bor på en arbeidsplass, det føles mer som et hjem, og du blir lettere knyttet til dem som jobber her, forklarer jentene. De mener fordelene ved medleverskap er mange, sammenlignet med andre institusjoner hvor det gjerne er tre skift hver dag. — Her kan vi se at de ansatte også er mennesker. Vi ser når de er slitne, når de er glade, og vi får et mer helhetlig bilde av dem. Det skaper trygghet, og det er nøkkelen til behandlingen sier de to tenåringene. Miljøterapeut Marthinsen er enig. For ham er medleverturnus det beste alternativet, både i behandlingen av ungdommene og for sin egen del. – All forskning sier at ungdommene mener dette er det beste. Du sier god natt til noen som du vet du skal spise frokost med dagen etter, og de fleste ungdommene ser ikke på oss ikke som barnevernet, men som personer, sier Marthinsen. I en masteroppgave skrevet høsten 2011 kommer det fram at både ungdommene og de voksne ved et lignende norsk kollektiv vektlegger medleverordningen som den viktigste faktoren bak gode relasjoner, og at institusjonen oppleves mer som et hjem takket være bruken av medleverturnus. Ifølge oppgaven kan det skyldes at mange av ungdommene som får hjelp av barnevernet, har opplevd ulike former for omsorgssvikt, og av den grunn utviklet et mistillitsforhold til voksne. Det å kunne leve nært sammen med voksne over tid kan gi den stabiliteten og tryggheten ungdommene trenger. Dette gjenspeiler seg også i en annen undersøkelse om arbeidsmetoder, hvor nær 70 prosent av ungdommene ved Skjerfheim svarte at de foretrakk medleverordningen. Ikke for alle – Langtidseffekten av medleverturnus kan være både psykisk og fysisk belastende, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. Hun mener at det vil være naturlig å være utslitt mot slutten av en arbeidsøkt, og at det er viktig å følge med på de helsemessige konsekvensene av langturnuser. Men Nord ser også at medleverskap er et av flere virkemidler i enkelte situasjoner. – Her er det snakk om rusmisbrukere, hvor noen tilfeller er så ekstreme at det kan være behov for MILjøARBEID temahefte-25