MeDLeverturNuS
MAnGE MInnER:
I bokhyllene
i skjerfheimkollektivet
står minnene tett
i tett, og miljøterapeut
Marthinsen viser gjerne
fram et fotoalbum fra en av
institusjonens mange turer.
Skjerfheimkollektivet:
• Startet opp i 1988.
• Eies og drives av barne-,
ungdoms- og familieetaten
- region sør.
• Har plass til 12 ungdommer
mellom 15 og 18 år.
• 22 ansatte, hvorav 12 går
i medleverturnus.
• I medleverturnusen har
de ansatte 15,5 døgn på
jobb, etterfulgt av 12,5
døgn fri. Denne turnusen
går i fire omganger, etterfulgt
av seks uker fri.
• Har fått tillatelse av LO
stat til å jobbe etter medleverordningen,
med
hjemmel i arbeidsmiljølovens
paragraf 10-12 (4).
Medleverturnus:
• Turnuser hvor man
i praksis flytter inn og
bor sammen med
brukeren en periode.
• Hvor lang arbeidsperioden
er, varierer mellom
arbeidsplassene.
• Brukes oftest ved institusjoner
som behandler
personer med rus- eller
atferdsproblemer.
• Tillatelse gis vanligvis
med utgangspunkt i den
såkalte medleverforskriften.
låve og flere midlertidig brakker, er det trangt om
plassen i kollektivet. Planen er å utvide, slik at de
ansatte kan bo i egne leiligheter under arbeidsperioden.
Ungdommene vil ha medleverturnus
– Man føler seg ikke bare som en jobb, sier 18 år
gamle Ida Marie og 17 år gamle Silje Marie.
Jentene bor i kollektivet, og er blant dem som har
førstehåndserfaring med effekten av medleverturnus.
— Du føler ikke at du bor på en arbeidsplass, det
føles mer som et hjem, og du blir lettere knyttet til
dem som jobber her, forklarer jentene.
De mener fordelene ved medleverskap er mange,
sammenlignet med andre institusjoner hvor det
gjerne er tre skift hver dag.
— Her kan vi se at de ansatte også er mennesker. Vi
ser når de er slitne, når de er glade, og vi får et mer
helhetlig bilde av dem. Det skaper trygghet, og det er
nøkkelen til behandlingen sier de to tenåringene.
Miljøterapeut Marthinsen er enig. For ham er
medleverturnus det beste alternativet, både i
behandlingen av ungdommene og for sin egen del.
– All forskning sier at ungdommene mener dette
er det beste. Du sier god natt til noen som du vet du
skal spise frokost med dagen etter, og de fleste
ungdommene ser ikke på oss ikke som barnevernet,
men som personer, sier Marthinsen.
I en masteroppgave skrevet høsten 2011 kommer
det fram at både ungdommene og de voksne ved et
lignende norsk kollektiv vektlegger medleverordningen
som den viktigste faktoren bak gode
relasjoner, og at institusjonen oppleves mer som et
hjem takket være bruken av medleverturnus.
Ifølge oppgaven kan det skyldes at mange av
ungdommene som får hjelp av barnevernet, har
opplevd ulike former for omsorgssvikt, og av den
grunn utviklet et mistillitsforhold til voksne. Det å
kunne leve nært sammen med voksne over tid kan gi
den stabiliteten og tryggheten ungdommene trenger.
Dette gjenspeiler seg også i en annen undersøkelse
om arbeidsmetoder, hvor nær 70 prosent av
ungdommene ved Skjerfheim svarte at de foretrakk
medleverordningen.
Ikke for alle
– Langtidseffekten av medleverturnus kan være
både psykisk og fysisk belastende, sier nestleder i
Fagforbundet, Mette Nord.
Hun mener at det vil være naturlig å være utslitt
mot slutten av en arbeidsøkt, og at det er viktig å
følge med på de helsemessige konsekvensene av
langturnuser. Men Nord ser også at medleverskap er
et av flere virkemidler i enkelte situasjoner.
– Her er det snakk om rusmisbrukere, hvor noen
tilfeller er så ekstreme at det kan være behov for
MILjøARBEID
temahefte-25