MeDLeverturNuS ekstreme arbeidstidsløsninger. Med lengre turnuser får de kanskje større ro, og man kan hindre en del utagering og manipulering. Nord tror det til syvende og sist er den enkeltes livssituasjon som bestemmer om man kan jobbe i medleverturnus eller ikke. – Å være borte fra familie og små barn i lengre tid er ikke gunstig. Dette er ikke for alle. Man må ha et liv som tillater det, og en helt spesiell familiesituasjon, mener Nord. Det handler om innstilling Både Marthinsen og Bøhle ved Skjerfheimkollektivet er enige i at medleverturnus også kan være krevende, og Marthinsen innrømmer at det kjennes på kroppen når det går mot slutten av en lang arbeidsperiode. DET BEsTE ALTERnATIVET: Miljøterapeut Roger Marthinsen har jobbet ved skjerfheimkollektivet siden 1995, og er ikke i tvil om at medleverturnus er det beste for beboerne. GoD GRoBunn: Jan Bøhle, seniorkonsulent og stedfortredende seksjonssjef ved skjerfheimkollektivet, mener den lange turnusen gir grobunn for gode relasjoner mellom de ansatte og ungdommene. – Man er ikke like kvikk og rask mot slutten av perioden, akkurat som du ikke er det når du går hjem etter 7,5 time på en annen jobb. Samtidig liker jeg tanken på at jeg har 12 dager miniferie hver måned. Jeg har alltid trivdes med å jobbe i medleverskap, og de gangene jeg ikke har jobbet slik, har jeg følt at jeg har gått glipp av innmari mye. Ifølge Bøhle er det et bredt spekter blant dem som søker seg til stillinger med medleverturnus, både når det gjelder alder, kjønn, kultur og utdanning. Han mener det til syvende og sist handler om at den ansatte har lyst til å jobbe på denne måten. – Det er mange som går inn i dette og ikke vet hva de går til, men sånn er det jo i andre jobber også. Det er ens egen innstilling til å arbeide det handler om. Hvis du synes det er besværlig, så velg noe annet. MILjøARBEID  temahefte-25