Noen pasienter kommer i håndjern med politieskorte. Andre kommer rett fra legevakta med behov for akutt hjelp. Sykepleier Are Ødbehr vet sjelden hva arbeidsdagen bringer på lukket psykiatrisk avdeling. TEKST: WENCHE SCHJØNBERG FOTO: WERNER JUVIK VELKOMST: Sykepleier Are Ødbehr holder døra på gløtt, og ønsker velkommen inn på lukket psykiatrisk avdeling. Han trives i psykiatrien. Sykepleier på lukket avdeling – Jeg skulle gjerne hatt en samtale med deg, Are, sier en ung mann. Han er pasient på avdelingen, men har på seg vanlige klær. Også sykepleier Are har på seg dongeri og hverdagsskjorte. Veggene på avdelingen er malt i sterke, men lune farger. I hverdagsstua er det lenestoler, en sofa og et stort tv-apparat som viser kanalen Discovery. Men dørene inn til avdelingen er låst. Det samme er døra til vaktrommet der pasienten banker på for å snakke med Are. Det er ikke en helt vanlig sykehuspost Are Ødbehr jobber på. Det er en lukket enhet på akuttavdelingen på en psykiatrisk sengepost i Oslo-området. Kveldens dose sovemedisin – Skal vi ta praten nå, eller vil du ha en røyk først, spør Are, vel vitende om at det er en time siden pasienten tok forrige røyk. På avdelingen er det lov å ta én røyk i timen. – Jeg tar røyken først, svarer mannen. Samtalen etterpå dreier seg om medisiner. Når kan kveldens dose med sovemedisin inntas? Are svarer, nikker og er enig, og syns pasientens for- slag til løsning høres helt grei ut. – Jeg valgte å jobbe i psykiatrien fordi jeg opplevde det som interessant, sier Are til Fagbladet. – Dessuten synes jeg ofte vi ser resultater. Det i seg selv er inspirerende. Ganske rolig Selv beskriver Are seg som en ganske rolig person, noe 25-åringen anser som en fordel i psykiatrien. – Jo mindre jeg stresser, jo mindre stresset blir pasientene. Jeg tror også det er en medvirkende faktor til at jeg aldri er blitt angrepet fysisk, sier han. Men selv om han er rolig, og i til  temahefte-26