Noen pasienter kommer
i håndjern med politieskorte.
Andre kommer rett fra legevakta
med behov for akutt
hjelp. Sykepleier Are Ødbehr
vet sjelden hva arbeidsdagen
bringer på lukket psykiatrisk
avdeling.
TEKST: WENCHE SCHJØNBERG FOTO: WERNER JUVIK
VELKOMST: Sykepleier Are Ødbehr holder døra på
gløtt, og ønsker velkommen inn på lukket psykiatrisk
avdeling. Han trives i psykiatrien.
Sykepleier på
lukket avdeling
– Jeg skulle gjerne hatt en samtale
med deg, Are, sier en ung mann. Han
er pasient på avdelingen, men har på
seg vanlige klær.
Også sykepleier Are har på seg dongeri
og hverdagsskjorte. Veggene på
avdelingen er malt i sterke, men lune
farger. I hverdagsstua er det lenestoler,
en sofa og et stort tv-apparat
som viser kanalen Discovery.
Men dørene inn til avdelingen er låst.
Det samme er døra til vaktrommet der
pasienten banker på for å snakke med
Are. Det er ikke en helt vanlig sykehuspost
Are Ødbehr jobber på. Det er en
lukket enhet på akuttavdelingen på en
psykiatrisk sengepost i Oslo-området.
Kveldens dose sovemedisin
– Skal vi ta praten nå, eller vil du ha en
røyk først, spør Are, vel vitende om at
det er en time siden pasienten tok forrige
røyk. På avdelingen er det lov å ta
én røyk i timen.
– Jeg tar røyken først, svarer mannen.
Samtalen etterpå dreier seg om medisiner.
Når kan kveldens dose med
sovemedisin inntas? Are svarer, nikker
og er enig, og syns pasientens for-
slag til løsning høres helt grei ut.
– Jeg valgte å jobbe i psykiatrien
fordi jeg opplevde det som interessant,
sier Are til Fagbladet.
– Dessuten synes jeg ofte vi ser resultater.
Det i seg selv er inspirerende.
Ganske rolig
Selv beskriver Are seg som en ganske
rolig person, noe 25-åringen anser
som en fordel i psykiatrien.
– Jo mindre jeg stresser, jo mindre
stresset blir pasientene. Jeg tror også
det er en medvirkende faktor til at jeg
aldri er blitt angrepet fysisk, sier han.
Men selv om han er rolig, og i til
temahefte-26