FOLkeHeLseprOFILer – Når vi sammenlikner oss med Bærum, Asker og de andre Follokommunene ser vi lettere hvilke utfordringer Oppegård har når det gjelder folkehelse, sier Tomten. – For eksempel har frafallet fra videregående skole økt i Oppegård de siste årene, mens det har falt i Bærum. Det å få ungdommen gjennom videregående skole er et viktig folkehelsetiltak, fordi vi vet at veldig mange av dem som ikke fullfører, ender opp på uføretrygd, sier Tomten. – Når vi ser at Bærum har en positiv utvikling på frafall i videregående skole, er det jo aktuelt for oss å gå til dem og spørre hva de har gjort, sier Tomten. Slik blir Folkehelsebarometeret et verktøy ikke bare for dem som jobber med planarbeid i kommunen, men også noe politikerne kan styre etter. I alle virksomheter Heidi Tomten har «helse» i stillingstittelen sin, men er ikke ansatt i helsesektoren i kommunen. Stillingen hennes hører til Seksjons for samfunnsutvikling. Hun tror det er viktig at ansatte som jobber med folkehelse sitter nær der de store beslutningene tas. – Folkehelse er ikke noe som blir til bare i helsesektoren. Den må det legges til rette for i alle virksomheter i kommunen. Skal det bygges en ny skole, må det legges til rette for at barna kan gå og sykle til skolen. Planlegges det et kjøpesenter, må vi passe på at det ikke ligger så langt unna der folk bor at de bli avhengig av bil for å komme dit. Folkehelsetanken må gjennomsyre alt vi gjør, ellers klarer vi ikke å snu utviklingen, sier Tomten. Med folkehelseprofilen i handa kan det bli lettere for Tomten og kollegaene hennes å gå til politikerne og be om tiltak for å bedre folkehelsa, håper hun. – Politikere liker jo å kunne se resultater av arbeidet de gjør. Ved hjelp av folkehelsebarometeret kan vi kanskje å få til et slags regionsmesterskap i folkehelse. Det ville jo være bra! KOnKuRRAnSE: Ved hjelp av folkehelsebarometeret kan vi kanskje å få til et slags regionsmesterskap i folkehelse, ifølge folkehelsekoordinator Heidi Tomten i Oppegård kommune. Fakta OM FOLkeHeLseprOFILeNe Hva er en folkehelseprofil? En samling statistikk og nøkkeltall knyttet til befolkningens helse og faktorer som kan påvirke helsa postitivt eller negativt. Statistikken er bearbeidet av Folkehelseinstituttet, og finnes i profiler for både fylker og kommuner. Tallene er også lagt ut i en statistikkbank på nettet der det finnes flere indikatorer og mer detaljert statistikk. Profilene fornyes hvert år. Det jobbes også for å få til egne profiler for bydeler, i første omgang for bydelene i Oslo. Profilene kan lastes ned på khp.fhi.no, og Kommunehelsa statistikkbank finnes på khs.fhi.no. Hvorfor er folkehelseprofilene laget? I den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar i år er kommunene pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseprofilen er et bidrag til denne oversikten, som skal legges til grunn for alt planarbeid. Hvordan er profilene laget? Datagrunnlaget i folkehelseprofilene er sentrale registre, blant annet registre i Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, Nav, Utdanningsdirektoratet, Vannverksregisteret, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister og Reseptregisteret. Tallene er tolket og vektet mht. befolkningssammensetningen i kommunen. Hvorfor er det ikke mer statistikk om kosthold og livsstil? For overvekt, kosthold, og fysisk aktivitet mangler det statistikk på kommunenivå. Folkehelseinstituttet jobber med å finne datakilder slik at statistikk på slike områder kan inkluderes i framtidige helseprofiler. Dette er også områder det kan finnes kunnskap om lokalt. Kommunene oppfordres til å benytte statistikk fra helse- og omsorgstjenestene, og gjøre vurderinger i lys av kunnskap og erfaringer om lokale forhold. Fylkestall finnes i Norgeshelsa statistikkbank. Hvem bruker folkehelseprofilene? Alle som jobber med planarbeid i kommunene kan ha nytte av profilene. Ifølge Folkehelseinstituttet blir de brukt av folkehelsekoordinatorer, kommuneleger og planarbeidere, men også av medier, studenter og frivillige organisasjoner. (Kilde: Else-Karin Grøholt, Nasjonalt folkehelseinstitutt/fhi.no) FOLKEHELSEARBEIDERE 13  temahefte-27