Helse i alt vi gjør STEIn GuLDBRAnDSEn, leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Det er en kjensgjerning at kortsiktige mål ofte vinner over langsiktige, men når det gjelder helse har vi alt å vinne på å tenke mer på forebyggende tiltak. Den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012 skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Kommunene skal ta i bruk alle sektorer i dette arbeidet – ikkebare helsesektoren. Detgrunnleggende prinsippet er at det skal være «helse i alt vi gjør». Hva vil den nye folkehelseloven innebære for ansatte i de tekniske tjenesteområdene i kommunal sektor? Det umiddelbare svaret er at de aller fleste som ikke arbeider i helsesektoren vil møte en arbeidshverdag som er ganske lik den de hadde før vi gikk inn i et nytt år. Allerede i dag har flere av de tekniske tjenesteområdene funksjoner som bidrar til god folkehelse. Det vil i større grad dreie seg om en bevisstgjøring om hvilken rolle de tekniske tjenesteområdene har i kommunenes folkehelsearbeid. Det største forebyggingspotensialet i teknisk sektor ligger i et godt inneklima i boliger, barnehager, skoler og andre kommunale formålsbygg. Dårlig inneklima medfører blant annet luftveislidelser, som er den hyppigste årsaken til korttidsfravær og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt. Omregnet til økonomiske størrelser er de negative konsekvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene. To yrkesgrupper vi kanskje ikke umiddelbart tenker på når vi hører om folkehelsearbeid, er vaktmestere og renholdere. Likevel har begge yrkesgruppene viktige funksjoner knyttet til dette arbeidet gjennom at de utfører tjenester som bidrar til å forebygge sykdom, både hver for seg og i samspill. Blant annet bidrar godt drevne ventilasjonsanlegg og renhold av høy kvalitet til god luftkvalitet som forebygger utvikling og forverring av kroniske luftveissykdommer. For å forebygge dårlig inneklima, kreves det samarbeid på alle nivåer mellom yrkesgrupper som ingeniører, vaktmestere og renholdere. Yrkesgrupper som arkitekter og samfunnsplanleggere bidrar også til bedre folkehelse, blant annet gjennom å legge til rette for fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet er en økende utfordring i alle aldersgrupper. For å øke den fysiske aktiviteten, jobbes det blant annet med tiltak som tilretteling av turstier og friluftsarealer, fjerning av hindre i strandsonen, universell utforming, planlegging av sykkelveier og tilrettelegging for sykkelparkering. Vannog avløpssektoren sikrer ikke bare drikkevannskildene og håndterer avløpsvannet ved renseanleggene, de sikrer også at avløpsvannet ikke forurenser drikkevannet underveis til springen. Yrkesgruppene ovenfor er trukket fram for å illustrere hva den nye folkehelseloven vil innebære for ansatte i kommunene som ikke arbeider i helsesektoren. Vi mener det er viktig å vise hva som allerede er gjort, og hva som gjøres for å øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Det er vanskelig å si nøyaktig hvilken effekt den nye folkehelseloven vil få, men det er i alle fall sikkert at et godt resultat avhenger av at helsesektoren og de tekniske tjenesteområdene i kommunene drar i samme retning. Dette taler for at kommunene bør ha interesse av å ikke konkurranseutsette de tekniske tjenestene. Ved konkurranseutsetting vil de tekniske tjenestene frikobles, og kommunene mister kontrollen med at folkehelseloven etterleves. Private aktører vil ikke ha noen økonomiske fordeler av å etterleve loven, og de er heller ikke forpliktet til å gjøre det. Helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene bør derfor spille på lag gjennom en felles dugnad for bedre folkehelse. 20 FOLKEHELSEARBEIDERE  temahefte-27