turgåINg
Fakta
helsesløype
For å oppnå tittelen helse-
løype, må løypa:
• ha gode forhold for
parkering og minimum
én handikapplass.
• ha god skilting i tråd med
nasjonal mal for turvei
• ha en bredde på minimum
150 cm og et fast
underlag som er godt for
rullestol og barnevogn.
• ha lav stigningsgrad.
• ha nummererte benker
som er lette å sette seg
på og reise seg fra, med
ca. 100 meters mellom-
rom.
• være i estetiske vakre
omgivelser som kan gi
inspirasjon og opplevelse.
• ha ledelinje i form av
kontrast mellom vei og
omgivelser.
• ha tilgjengelig toalett.
• være registrert på
nettsida morotur.no.
• ha belysning.
Ellers er det anbefalt buss-
forbindelse og brøyting om
vinteren.
– Tilkomsten er ikke helt ferdig ennå, men vi
har nylig fått på plass toaletter. I tillegg har det
også kommet en ny anbefaling angående
avstanden mellom hvilebenkene langs løypa, så vi
skal ha ut noen flere benker. Ellers skal vi slå opp
informasjon om fisk og fugleliv i området, sier
Hansen.
Store helsegevinster
Å komme seg i bevegelse utendørs har stor gevinst
for helsa både fysisk og psykisk. Ifølge Folkehelseinstituttet
har aktivitet i friluft positive helsemessige
effekter når det gjelder funksjonsevne for kretsløp,
lunger og muskulatur. Selv minimal aktivitet er
positivt for helsa.
Barn som har naturomgivelser som innbyr til
variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn
barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte
omgivelser.
Kontakt med natur og utsikt til natur reduserer
stress, påvirker immunforsvaret og påskynder
tilfriskningsprosessen for syke mennesker. Forskere
mener videre at naturomgivelser kan gi nytt mentalt
overskudd.
BEDRE MOTORIKK: Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som
har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser. (Illustrasjonsbilde)
Ordet helse har fått sin renessanse de siste ti årene, sammen
med den økte oppmerksomheten på trening, kosthold og
bevegelse. 1. januar 2012 trådte den nye folkehelseloven
i kraft. Folkehelse defineres her som befolkningens helse-
tilstand og hvordan helse er fordelt i befolkningen.
Målet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som
styrker folkehelsa og utjevner sosiale helseforskjeller. Helse
favner bredt og omhandler både fysisk og psykisk
sykdom. Den nye folkehelselovens mål er å fremme helse,
trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å
forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
I tillegg, og som en hjelp til å få oversikt over folkehelsa
i kommunen, har Folkehelseinstituttet fra 2012 publisert
folkehelseprofiler for landets kommuner.
Disse er basert på tilgjengelige data og gir hver kommune en
oversikt over levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom.
Den norske folkehelsa skal bedres
24 FOLKEHELSEARBEIDERE
temahefte-27