turgåINg Fakta helsesløype For å oppnå tittelen helse- løype, må løypa: • ha gode forhold for parkering og minimum én handikapplass. • ha god skilting i tråd med nasjonal mal for turvei • ha en bredde på minimum 150 cm og et fast underlag som er godt for rullestol og barnevogn. • ha lav stigningsgrad. • ha nummererte benker som er lette å sette seg på og reise seg fra, med ca. 100 meters mellom- rom. • være i estetiske vakre omgivelser som kan gi inspirasjon og opplevelse. • ha ledelinje i form av kontrast mellom vei og omgivelser. • ha tilgjengelig toalett. • være registrert på nettsida morotur.no. • ha belysning. Ellers er det anbefalt buss- forbindelse og brøyting om vinteren. – Tilkomsten er ikke helt ferdig ennå, men vi har nylig fått på plass toaletter. I tillegg har det også kommet en ny anbefaling angående avstanden mellom hvilebenkene langs løypa, så vi skal ha ut noen flere benker. Ellers skal vi slå opp informasjon om fisk og fugleliv i området, sier Hansen. Store helsegevinster Å komme seg i bevegelse utendørs har stor gevinst for helsa både fysisk og psykisk. Ifølge Folkehelseinstituttet har aktivitet i friluft positive helsemessige effekter når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Selv minimal aktivitet er positivt for helsa. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser. Kontakt med natur og utsikt til natur reduserer stress, påvirker immunforsvaret og påskynder tilfriskningsprosessen for syke mennesker. Forskere mener videre at naturomgivelser kan gi nytt mentalt overskudd. BEDRE MOTORIKK: Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser. (Illustrasjonsbilde) Ordet helse har fått sin renessanse de siste ti årene, sammen med den økte oppmerksomheten på trening, kosthold og bevegelse. 1. januar 2012 trådte den nye folkehelseloven i kraft. Folkehelse defineres her som befolkningens helse- tilstand og hvordan helse er fordelt i befolkningen. Målet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsa og utjevner sosiale helseforskjeller. Helse favner bredt og omhandler både fysisk og psykisk sykdom. Den nye folkehelselovens mål er å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I tillegg, og som en hjelp til å få oversikt over folkehelsa i kommunen, har Folkehelseinstituttet fra 2012 publisert folkehelseprofiler for landets kommuner. Disse er basert på tilgjengelige data og gir hver kommune en oversikt over levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Den norske folkehelsa skal bedres 24 FOLKEHELSEARBEIDERE temahefte-27