BraNNskaDer
VVS, elektroog
barnesikkerhetsutstyr. Vi har et
kjempegodt samarbeid med disse produsentene.
– Et fantastisk helsesøsterkorps
Databasegründer Børge Ytterstad supplerer:
– Vi har et fantastisk helsesøsterkorps som er
opptatt av forbrenningsskader. Det har gjort Harstad
kommune ledende i landsmålestokk. I Bergen har
brannskadestatistikken vært uforandret i 20 år.
I Trondheim er kurven stabil, med en lett økning. I
Harstad hadde vi over femti prosents reduksjon
i brannskader de første årene. Deretter fikk vi en
økning i begynnelsen av 2000tallet,
noe som
skyldtes at vi fikk flere innvandrerbarn i kommunen.
Denne trenden gjorde seg gjeldende over hele landet.
Det er en kjensgjerning at de fattigste er involvert
i mest skader. Men informasjonskampanjen mot
sistnevnte målgruppe har gitt gledelige resultater, og
i dag har antallet forbrenningsskader i Harstad falt
til et minimum, nesten på nivå med vår nullvisjon.
Imponerende, ikke sant?
– Spesielle skader som går igjen?
– Skoldingsskader av kokende vann eller fett.
– Tiltak?
– Vi skiller mellom primær forebygging (komfyrvern
og modifikasjon av utstyr) og sekundær forebygging
som førstehjelp – i dette tilfelle nedkjøling
– når ulykken har skjedd. Temperaturen i en
varmtvannsbereder kan være avgjørende for skadens
alvorlighetsgrad. Det tar tre sekunder å påføre
KJØKKEnFELLE: Kaffe– barnet tredje grads forbrenning ved 65 grader celsius
trakter og vannkoker og hele tretti sekunder dersom temperaturen senkes
ytterst på kjøkkenbenken
til 55 grader, sier Børge Ytterstad, som i dag
er en klassisk kjøkkenfelle
underviser som professor ved Universitetet i Tromsø.
for småen.
Opplysningsarbeid om forebygging og skaderegistrering
var emnet for doktorgraden hans.
Ytterstad har høstet internasjonal anerkjennelse for
sitt banebrytende arbeid, og i 1997 mottok han
«Karl Evangs pris for helseopplysning».
Pavens velsignelse
Duoen Ytterstad/Rostøl Bakken har vært løsningsorientert.
Deres arbeid med skaderegistrering og
ditto forebygging ligger langt forut for sin tid, og ble
iverksatt uten kjennskap til samhandlingsreformens
mål om å forebygge framfor bare å reparere, og å få
ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen.
På veien har de også gjort noen sprell, som å sende
brev til Vatikanet og i retur få Pavens velsignelse.
Det har gått brev til statsråder, og de har hatt samtale
med statsminister Jens Stoltenberg.
– Vi har aldri gått av veien for å prøve nye
utfordringer, og har alltid gått helt til topps med våre
henvendelser. Det nytter ikke å begynne langt nede i
systemet. Vi har heller ikke tatt et nei for et nei. Ja, er
det eneste svaret vi godtar. Den som prøver seg fram,
vil alltid finne løsninger. Dette er ikke noe onemanshow.
Det handler om samarbeid på kryss og
tvers og å spille hverandre gode, sier Solveig Rostøl
Bakken.
ulykker som folkehelseproblem
— Vi vet at ulykker tar flest liv blant folk under 40 år. I den
nye folkehelseloven, som trådte i kraft i januar 2012, blir
ulykker beskrevet som et folkehelseproblem, sier helsesøster
Solveig Rostøl Bakken.
— Ulykker koster enormt mye, først og fremst i form av
menneskelige lidelser, men også målt i penger. Hvert brannskadedøgn
på sykehus koster 20.000 kroner. Det forebyggende
arbeid som vi driver med i Harstad kommune
gagner således både enkeltmennesket og samfunnet. Jeg
synes derfor det er synd at ulykkesforskningen er så lite
påaktet, og at så få har interesse for dette, sammenlignet med
ressursene som brukes på for eksempel kreft-og hjertekarsykdommer,
sier Solveig Rostøl Bakken.
Professor Børge Ytterstad er skjønt enig i denne
betraktningen og påpeker følgende:
— Harstad kommune med 23.000 innbyggere utgjør fem
promille av Norges befolkning. Tenk for en besparelse –
og reduksjon av lidelse ikke minst – hvis alle norske
kommuner gjorde som oss.
30 FOLKEHELSEARBEIDERE
temahefte-27