BraNNskaDer VVS, elektroog barnesikkerhetsutstyr. Vi har et kjempegodt samarbeid med disse produsentene. – Et fantastisk helsesøsterkorps Databasegründer Børge Ytterstad supplerer: – Vi har et fantastisk helsesøsterkorps som er opptatt av forbrenningsskader. Det har gjort Harstad kommune ledende i landsmålestokk. I Bergen har brannskadestatistikken vært uforandret i 20 år. I Trondheim er kurven stabil, med en lett økning. I Harstad hadde vi over femti prosents reduksjon i brannskader de første årene. Deretter fikk vi en økning i begynnelsen av 2000tallet, noe som skyldtes at vi fikk flere innvandrerbarn i kommunen. Denne trenden gjorde seg gjeldende over hele landet. Det er en kjensgjerning at de fattigste er involvert i mest skader. Men informasjonskampanjen mot sistnevnte målgruppe har gitt gledelige resultater, og i dag har antallet forbrenningsskader i Harstad falt til et minimum, nesten på nivå med vår nullvisjon. Imponerende, ikke sant? – Spesielle skader som går igjen? – Skoldingsskader av kokende vann eller fett. – Tiltak? – Vi skiller mellom primær forebygging (komfyrvern og modifikasjon av utstyr) og sekundær forebygging som førstehjelp – i dette tilfelle nedkjøling – når ulykken har skjedd. Temperaturen i en varmtvannsbereder kan være avgjørende for skadens alvorlighetsgrad. Det tar tre sekunder å påføre KJØKKEnFELLE: Kaffe– barnet tredje grads forbrenning ved 65 grader celsius trakter og vannkoker og hele tretti sekunder dersom temperaturen senkes ytterst på kjøkkenbenken til 55 grader, sier Børge Ytterstad, som i dag er en klassisk kjøkkenfelle underviser som professor ved Universitetet i Tromsø. for småen. Opplysningsarbeid om forebygging og skaderegistrering var emnet for doktorgraden hans. Ytterstad har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt banebrytende arbeid, og i 1997 mottok han «Karl Evangs pris for helseopplysning». Pavens velsignelse Duoen Ytterstad/Rostøl Bakken har vært løsningsorientert. Deres arbeid med skaderegistrering og ditto forebygging ligger langt forut for sin tid, og ble iverksatt uten kjennskap til samhandlingsreformens mål om å forebygge framfor bare å reparere, og å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. På veien har de også gjort noen sprell, som å sende brev til Vatikanet og i retur få Pavens velsignelse. Det har gått brev til statsråder, og de har hatt samtale med statsminister Jens Stoltenberg. – Vi har aldri gått av veien for å prøve nye utfordringer, og har alltid gått helt til topps med våre henvendelser. Det nytter ikke å begynne langt nede i systemet. Vi har heller ikke tatt et nei for et nei. Ja, er det eneste svaret vi godtar. Den som prøver seg fram, vil alltid finne løsninger. Dette er ikke noe onemanshow. Det handler om samarbeid på kryss og tvers og å spille hverandre gode, sier Solveig Rostøl Bakken. ulykker som folkehelseproblem — Vi vet at ulykker tar flest liv blant folk under 40 år. I den nye folkehelseloven, som trådte i kraft i januar 2012, blir ulykker beskrevet som et folkehelseproblem, sier helsesøster Solveig Rostøl Bakken. — Ulykker koster enormt mye, først og fremst i form av menneskelige lidelser, men også målt i penger. Hvert brannskadedøgn på sykehus koster 20.000 kroner. Det forebyggende arbeid som vi driver med i Harstad kommune gagner således både enkeltmennesket og samfunnet. Jeg synes derfor det er synd at ulykkesforskningen er så lite påaktet, og at så få har interesse for dette, sammenlignet med ressursene som brukes på for eksempel kreft-og hjertekarsykdommer, sier Solveig Rostøl Bakken. Professor Børge Ytterstad er skjønt enig i denne betraktningen og påpeker følgende: — Harstad kommune med 23.000 innbyggere utgjør fem promille av Norges befolkning. Tenk for en besparelse – og reduksjon av lidelse ikke minst – hvis alle norske kommuner gjorde som oss. 30 FOLKEHELSEARBEIDERE temahefte-27