9den digitale hverdagen FagLIg INNspILL Mette Henriksen Aas, leder for seksjon kirke, kultur og oppvekst Kulturlivet har åpnet for nye og grenseløse muligheter både for enkeltpersoner og institusjoner. Og det stopper ikke nå. Om vi oppfatter dette som positive muligheter eller trusler, avhenger av hvilken kompetanse vi selv har. Vi vet at arbeidslivet er en veldig viktig læringsarena for digital kompetanse. Det er gjennom jobben mange av oss kommer i kontakt med nye dataverktøy og systemer. Med utgangspunkt i egne erfaringer og egen fagbakgrunn skal vi tilpasse oss nye arbeidsverktøy, med varierende entusiasme og hell. Vi har sett flere eksempler på at innføring av digital teknologi forandrer arbeidsoppgavene og arbeidsdagen. Digitalisering av kinoene i Norge er et godt eksempel på at nytt utstyr har forandret på roller og oppgaver, og økt behovet for ny kompetanse. Fagforbundet har tatt initiativ til å utvikle et nytt nettbasert kurs for ansatte i digitale kinoer. Vi håper og tror at dette vil være et verdifullt tilbud til dem som jobber ved landets kinoer. Kunnskap er makt! Derfor er det viktig at fagfolk, de som jobber nærmest brukerne, på «grasrota», også har kunnskap om digitale verktøy. For den som selv er en trygg databruker, er det enklere å vurdere behovet for digitale verktøy og være med å legge premissene for hvordan disse skal prege arbeidsplassen og tilbudet til publikum og brukere. I motsatt fall vil det være iktekspertene som bestemmer hva vi får, og som legger føringer for faglig utvikling framover. Forutsetningen for at ansatte kan påvirke utviklingen på sin arbeidsplass, er at de selv er kompetente og trygge, både i basisfaget og som brukere av digitale verktøy. Arbeidsgivere har plikt til å legge til rette for at arbeidstakerne har den kompetansen og det utstyret de trenger for å gjøre jobben sin. Tillitsvalgte og ansatte må tørre å stille krav, både til opplæring og til utstyr. Selv om det er tett mellom pc og datautstyr i Norge, er det slett ikke alle som disponerer eget utstyr eller som har den nødvendige kompetansen. Skolen vil fortsatt være en viktig arena for både tilgang til digitale verktøy og opplæring. Det er viktig at lærere og andre ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å gi god undervisning, og tilstrekkelig utstyr til alle. Fagforbundet vil styrke de møtestedene hvor folk får tilgang til pc og internett; der de kan få hjelp hvis det trengs. Biblioteket er det viktigste tilbudet for mange, men også fritidsklubber og andre åpne møteplasser kan spille en vesentlig rolle. Også her vil utstyr og kompetanse være viktig. Dette temaheftet gis ut i papirformat, og legges ut på Fagbladets hjemmesider til nedlasting. Selv om vi er på vei mot en digital framtid, tror jeg at vi også framover vil leve med denne dobbeltheten. Vi opererer både i et digitalt og et analogt univers, med de muligheter og utfordringer det gir oss, både som samfunn og som individer. kunnskap og trygghet 9den digitale hverdagen FagLIg INNspILL Mette Henriksen Aas, leder for seksjon kirke, kultur og oppvekst Kulturlivet har åpnet for nye og grenseløse muligheter både for enkeltpersoner og institusjoner. Og det stopper ikke nå. Om vi oppfatter dette som positive muligheter eller trusler, avhenger av hvilken kompetanse vi selv har. Vi vet at arbeidslivet er en veldig viktig læringsarena for digital kompetanse. Det er gjennom jobben mange av oss kommer i kontakt med nye dataverktøy og systemer. Med utgangspunkt i egne erfaringer og egen fagbakgrunn skal vi tilpasse oss nye arbeidsverktøy, med varierende entusiasme og hell. Vi har sett flere eksempler på at innføring av digital teknologi forandrer arbeidsoppgavene og arbeidsdagen. Digitalisering av kinoene i Norge er et godt eksempel på at nytt utstyr har forandret på roller og oppgaver, og økt behovet for ny kompetanse. Fagforbundet har tatt initiativ til å utvikle et nytt nettbasert kurs for ansatte i digitale kinoer. Vi håper og tror at dette vil være et verdifullt tilbud til dem som jobber ved landets kinoer. Kunnskap er makt! Derfor er det viktig at fagfolk, de som jobber nærmest brukerne, på «grasrota», også har kunnskap om digitale verktøy. For den som selv er en trygg databruker, er det enklere å vurdere behovet for digitale verktøy og være med å legge premissene for hvordan disse skal prege arbeidsplassen og tilbudet til publikum og brukere. I motsatt fall vil det være iktekspertene som bestemmer hva vi får, og som legger føringer for faglig utvikling framover. Forutsetningen for at ansatte kan påvirke utviklingen på sin arbeidsplass, er at de selv er kompetente og trygge, både i basisfaget og som brukere av digitale verktøy. Arbeidsgivere har plikt til å legge til rette for at arbeidstakerne har den kompetansen og det utstyret de trenger for å gjøre jobben sin. Tillitsvalgte og ansatte må tørre å stille krav, både til opplæring og til utstyr. Selv om det er tett mellom pc og datautstyr i Norge, er det slett ikke alle som disponerer eget utstyr eller som har den nødvendige kompetansen. Skolen vil fortsatt være en viktig arena for både tilgang til digitale verktøy og opplæring. Det er viktig at lærere og andre ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å gi god undervisning, og tilstrekkelig utstyr til alle. Fagforbundet vil styrke de møtestedene hvor folk får tilgang til pc og internett; der de kan få hjelp hvis det trengs. Biblioteket er det viktigste tilbudet for mange, men også fritidsklubber og andre åpne møteplasser kan spille en vesentlig rolle. Også her vil utstyr og kompetanse være viktig. Dette temaheftet gis ut i papirformat, og legges ut på Fagbladets hjemmesider til nedlasting. Selv om vi er på vei mot en digital framtid, tror jeg at vi også framover vil leve med denne dobbeltheten. Vi opererer både i et digitalt og et analogt univers, med de muligheter og utfordringer det gir oss, både som samfunn og som individer. kunnskap og trygghet  temahefte-29