FagLIg INNspILL Den digitale teknologien byr på mange nye muligheter, men også nye muligheter. Ikke minst gjelder dette offentlige tjenester. For å styre utviklingen trenger vi en god kombinasjon av faglig og digital kunnskap. Tekst: Ellen Ovenstad Tidene forandrer seg, og nå er de mer forandret enn de har vært på lenge. (Storm P) For bare et par tiår siden var pc en avansert skrivemaskin vi hadde på jobb. Telefonen stod på ett sted og var i beste fall trådløs. Går vi enda lenger tilbake, måtte vi klare oss med skrivemaskiner og stensilering. Dette er definitivt historie; nå er det helt andre ting som gjelder. Vi har fått et nytt stammespråk som til fulle forteller hvem som er «inne» og hvem som er »ute». Befolkningen er i ferd med å bli digitalisert. Mer enn 90 prosent av norske husholdninger har minst én datamaskin. Norge er det landet i Europa med best tilgang til pc og internett. Det er et uttalt mål at alle skal ha grunnleggende digital kompetanse. Stadig flere av offentlige tjenester blir digitalisert, til enkeltes fortvilelse og andres glede. Å være «på nett» er det nye mantraet, og de som ikke kan tilby deg et trådløst nettverk til kaffen, har ikke skjønt poenget. Begrepet digital kompetanse kan forklares på flere måter. På Wikepedia er det illustrert med en pyramide hvor det nederste nivået, selve grunnpilaren, er grunnleggende digitale ferdigheter, beskrevet som «evne til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning». Nivå to er digital navigeringskompetanse, eller evnen til å finne fram til relevant informasjon på nettet. Nivå tre er kildekritisk vurderingskompetanse, som betyr å være kritisk til den informasjonen du finner på nettet. Når du kommer til nivå fire har du også digital bearbeidingskompetanse, og er i stand til å bruke og bearbeide det du finner på nettet. Nivå fem er digital samarbeidskompetanse. Nå er du også i stand til å samarbeide med andre over internett. Det høyeste punktet kalles digital dannelse, og beskrives som «evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der holdninger er viktig». (Rolf K Baltzersen) VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, illustrerer digital kompetanse på en annen måte, med åtte ulike iktområder: 1. Kommunikasjon og formidling, 2. Integrere informasjon, 3. Evaluere informasjon, 4. Håndtere informasjon, 5. Teknologisk selvhjulpen, 6. Adgang til informasjon, 7. Definere informasjonsbehov, 8. Skape ny informasjon. Hva sier dette oss? Kanskje først og fremst at dette er et omfattende felt å sette seg inn i. Her trengs både breddeog spisskompetanse. Vår tilnærming vil være preget av vår egen motivasjon for å lære noe nytt. For noen vil det digitale være et stort sort hull som vi holder oss unna, av frykt for å trykke på feil taster eller på annen måte røpe vår uvitenhet. Andre vil nærme seg digitale redskaper som om det var en stor godtebutikk eller lekegrind med uendelige muligheter. De fleste er kanskje mer pragmatisk innstilt; vi må simpelthen ta verktøyene i bruk, og det kan til og med bli riktig morsomt. Det er fremdeles mange som ikke har tilgang til pc og internett hjemme, og kommer til biblioteket for å bruke pc der. Fritidsklubbene har også vært et sted hvor mange unge får gratis tilgang til pc og dataspill. Folk har ofte bedre og mer hensiktsmessig utstyr hjemme enn det bibliotek, fritidsklubber, skoler og mange arbeidsplasser kan tilby. Kreativitet er evnen til at løse problemer, som ikke kan beskrives før de er løst. Piet Hein Men hvor digitale er vi egentlig? Mandag 7.januar ble Digiutvalgets rapport «Hindre for digital verdiskaping» overlevert fornyingsminister Rigmor Aasrud. Utvalget uttrykker bekymring for befolkningens digitale kompetanse, og mener at vi alle trenger mer grunnleggende forståelse for < Ellen Ovenstad er rådgiver i Fagforbundets seksjon kirke, kultur og oppvekst. den digitale hverdagen 15  temahefte-29