BIBLIOTeK GOD HJELP: Bibliotekar Ellen Aabakken hjelper en låner i bibliotekets vestibyle. 1933: 1972: 1972: Det nåværende Den første bokbussen Egen musikkavdeling biblioteket på begynte å gå. Tilbudet åpnes. Hammersborg ble eksisterte til 1989. høytidelig innviet med kong Haakon 7. til stede. Lag på lag Utviklingen har gjort at stadig nye oppgaver blir lagt på bibliotekarene. – Nye tjenester blir lagt lag på lag. De samme menneskene skal utføre også de nye oppgavene. Det er veldig gøy, men også krevende, sier Ann Kunish, som mener biblioteket aldri har vært overbemannet. Hun mener det er viktig at den enkelte får mulighet til å henge med i sin egen hverdag og får riktig opplæring. – Det er også viktig at bibliotekets ansatte føler seg mer og mer som et lag, ikke minst med tanke på nye arbeidsmåter i det nye hovedbiblioteket. Nesten alle har nå vakt nede i vestibylen, og skillet mellom avdelingene er mer utvisket, sier hun. Utviklingen i bibliotekverden har også åpnet for et kontinuerlig behov for faglig oppdatering. Ansatte lærer opp brukere i ny teknologi, som for eksempel iPad. Særlig fra eldre brukere har det kommet tilbakemeldinger på at de ønsker å ta i bruk den nye teknologien. Ikke digitalisert At biblioteket allerede nå er helt digitalisert vil verken Kunish, Aabakken eller Svartberg Arntzen være helt med på. – Det er mye som står igjen. Først når vi flytter til Bjørvika vil vi få muligheten til å tilby publikum en skikkelig opplevelse av hva det vil si å komme til et digitalisert bibliotek, sier utviklingssjefen. Mye står også i stampe i dag, og må løses før biblioteket kan kalle seg heldigitalt. Ebøker er for eksempel fortsatt et like vanskelig kapittel som det har vært i lang tid. Tross forhandlinger har Norsk bibliotekforening og Forleggerforeningen ennå ikke blitt enige om en avtale om rettigheter til utlån. Norske e-bøker Kunish, Aabakken og Svartberg Arntzen mener det er avgjørende for særlig norsk litteraturs framtid at de blir enige slik at også norsk litteratur kommer på lesebrett og kan inngå i bibliotekenes samlinger. 1975: 1975: 1992: Det flerspråklige Deichmanske blir Biblioteket avskaffer biblioteket oppstår med fjernlånssentral for kortkatalogene der bøker på urdu og utlån som ikke kan informasjonen om bøker, serbokroatisk. i dag gjøres lokalt eller tidsskrifter og annet består samlingen av regionalt, og får en rolle materiale til nå har stått. bøker på over 40 språk. som nasjonalt All informasjon om folkebibliotek. samlingen blir lagt inn på data. 22 den digitale hverdagen  temahefte-29