VeLferDstekNOLOgI gangen når hun setter føttene på gulvet. Det er til god hjelp dersom hun må på toalett om natta. 80.000 eller 800.000 kroner? Da Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, i fjor tilbød Våga å teste velferdsteknologi i praksis, sa kommunen ja. – Dette har vi tro på. Vi har økt antallet pilotbrukere som prøver ut tekniske hjelpemidler fra to til fem siden starten i november 2011, sier helse- og omsorgssjef Svein Holen. Han benekter at dette gjøres for å spare penger. – Folk vil bo hjemme lengst mulig. Det er også et nasjonalt mål. Teknologien sørger for et bedre og tryggere liv. Samtidig vet alle helsearbeidere at hvis vi kan legge til rette for mestring, så sparer det offentlige penger på lengre sikt. Loven stenger for bruk På frivillighetssentralen i Vågå sentrum er det installert et utstillingsrom. Der er mange innbyggere innom for å se og prøve utstyret. Ikke minst pårørende. Så lenge lovverket stenger for at det offentlige kan benytte teknologien, er ressurssterke pårørende viktige medspillere. – Teknologien er der; den må bare tilpasses og tilrettelegges. Men lover og regler er et hinder. Det haster å få orden og komme i gang, mener helsesjefen. Etisk minefelt Teknologien fins, men i forhold til lover og derved utnyttelse av velferdsteknologi, henger Norge langt etter Danmark. Det utredes og diskuteres for å sikre både personvern og menneskeverdet. En som tross positiv innstilling til velferdsteknologi forsvarer at myndighetene skynder seg langsomt, er Kjellfrid T. Blakstad, leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet. Et studiebesøk til Finland har brent seg fast. På en institusjon for psykiatriske pasienter satt bare en pleier nattevakt. Hun fulgte med pasientenes søvn på monitor. Dersom en pasient våknet og var urolig, tilkalte hun Securitas. – Da jeg spurte henne hva hun syns om dette, svarte hun at det stred mot hennes faglighet, men at hun hadde måttet venne seg til det. Slik skal ikke sårbare pasienter behandles. Et slikt samfunn vil vi ikke ha. Derfor må vi ta oss tid til å vurdere konsekvensene, mener Blakstad. Danmark Helsedirektoratet foreslår å bruke 120 millioner årlig på velferdsteknologi. Nesten en milliard på åtte år kan høres ut som en stor satsing. digitAlt HJeMMeBesØk: kols-pasient Bende krogh veiledes gjennom dagens målinger av sykepleieren på sykehuset i odense. Men Danmark har beveget seg mye raskere ut på det trådløse velferdsnettet. Allerede i 2009 satte de av et fond på tre milliarder kroner for å stimulere og ta i bruk velferdsteknologi fram til 2016. Lovene om GPS og andre varslings- og sporingshjelpemidler ble endret i 2010. Odense kommune har kommet langt i å ta i bruk teknologiske hjelpemidler som robotkosedyr og telemedisin. Hjemmetjenesten krever at brukerne har robotstøvsugere. Hypermoderne institusjoner Andreas sitter i rullestol, men kan selv låse og åpne døren inn til sitt rom på Munkehatten i Odense. Den nye toetasjers institusjonen er full av teknologiske hjelpemidler. Heissensorer åpner døra automatisk og kjører til neste etasje. I fellesrommet kan beboerne selv følge med på hvem som ringer på om kvelden. Pleierne kan tilkalles til rommet via bildeskjerm. Der kan Andreas se hvem av de ansatte som er på vakt, melde seg på aktiviteter på dagsenteret i nabobygningen, selv velge blant ukens menyer, og – ikke minst – kommunisere med lyd og bilde direkte med familien. De kan også gå inn og bestille buss dersom de ønsker å dra på tur. Annen faglighet Institusjonsleder Anette Larsen sier at beboerne ikke har fordommer mot ny teknikk, men opplever at de får bestemme mer. – Våre beboere er mer uavhengig av oss og får bestemme mer over sitt privatliv. Det gir større selvfølelse og økt livskvalitet. Teknikken er god når den brukes riktig, mener Larsen. Hun påpeker at de ansatte må tenke annerledes om fag og jobb. Bort fra det praktiske, over på relasjonsarbeid. – Vi er midt i en periode der vi ansatte må endre vår mentalitet. Da datateknologien kom, trodde alle < Velferdsteknologi i Norge Norge er ett av de land i Europa som vil få minst dramatiske endringer i alderssammensetningen. Det blir ikke flere eldre over 80 år de nærmeste 10–15 årene. Det gir tid til å planlegge for den store veksten fra 2025 og framover. Antallet yngre brukergrupper øker, i tillegg til flere eldre med hjelpebehov. VELFERDSTEKNOLOGI 5  temahefte-30