VeLferDstekNOLOgI fri og trygg med gPs 14 spreke drammensere med demensdiagnose prøver ut GPS. De får beholde friheten, og pårørende føler seg trygge når de går på tur. Personalet i hjemmetjenesten prøver å finne en farbar vei mellom sikkerhet og etikk. Tekst: kArin e. sVendsen Foto: erik M. sundt – Noen har det i blodet at de må ut. Jeg tror de ville blitt mer deprimert om de ikke fikk komme ut i frisk luft på fine dager, sier Mari Trogstad, hjelpepleier ved Åssiden hjemmetjeneste i Drammen. Enkelte ville vært utrygge og holdt seg inne hvis de ikke hadde blitt utstyrt med GPS. Andre ville ha gått ut uansett. – Da er det betryggende både for pårørende og oss at de har med seg en GPS, mener Andersen og Trogstad. Hjemmetjenesten på Åssiden har vært med i et forsøksprosjekt i snart ett år. Tre av deres brukere har fått utlevert en GPS. Erfaringene så langt gjør at Andersen og Trogstad håper hjemmetjenesten i framtida får mulighet til å bruke hjelpemiddelet på brukere som er i god fysisk form og som liker å bevege seg utendørs selv om orienteringsevnen svekkes. – Det må være bedre enn at vi må låse dørene deres, sier Trogstad. Etisk balansegang Personalet kan når som helst spore opp brukerens posisjon hvis han eller hun har på seg GPS, bortsett fra hvis brukeren befinner seg innendørs bak tykke betongvegger eller på toget. Personalet kan dessuten ringe opp bruker og på den måten hente inn informasjon om hvor han eller hun befinner seg ved å tyde bakgrunnsstøy. De kan også gå inn i GPSens historikk og se hvor brukeren har vært flere dager bakover. – Vi kan alltid spore dem opp, men vi må tenke nøye gjennom det før vi gjør det, sier Monica Andersen. Hun er tydelig skeptisk til de utstrakte muligheter for overvåkning som utstyret gir. – Det er en krevende balansegang mellom brukers sikkerhet og pårørendes trygghet på den ene sida og personvernet på den andre sida, syns hun. Personalet er svært tilbakeholdne med å bruke utstyret for ikke å trå over brukernes grenser for privatliv. På spørsmål om når de kan tenke seg å spore en bruker, svarer Monica Andersen: – Hvis vi ikke har sett noe til brukeren tidligere på dagen, og han eller hun ikke kommer hjem mens vi er der for å ta kveldsskift, vil jeg vurdere sporing, sier Monica. Foreløpig har de ikke diskutert seg fram til felles rutiner, men både Monica Andersen og Mari Trogstad føler behov for felles refleksjoner for å finne felles retningslinjer i forhold til hver enkelt bruker. Mye må avklares Åssiden hjemmetjeneste har tre brukere som nå prøver ut GPS. Felles for dem er at de bor alene, at de er positive til utstyret og at de er flinke til å ta det med seg når de går ut. – Målet er å gi brukerne større frihet, og det har de fått, mener Mari Trogstad og Monica Andersen. Før hjemmetjenesten sporer opp en GPS, kontakter de pårørende for å høre deres mening. Et annet spørsmål som må avklares, er hvem som skal hente en bruker som har gått seg bort. Det var ikke avklart før prosjektet var i gang, men nå har de inngått avtale med pårørende til alle tre brukerne om at de selv henter ved behov. etisk forsVsArlig: – Hvis vi er restriktive med å spore brukerne, er gPs en stor fordel for mange mennesker med demens, mener Monica Andersen og Mari trogstad. VELFERDSTEKNOLOGI 9  temahefte-30