braNNpersONeLL Brannpersonell er ikke en ensartet gruppe, de har ulik kunnskap og ulike fagfelt i yrket sitt. Bare i beredskapsavdelingen er det noen som har spesialisert seg på røykdykking, andre på redningsdykking i vann. Noen kan mye om kjemikalier; andre kjører utrykningsbilene. Noen har ansvar for stiger, andre for tau og andre igjen for tunneler. De ulike fagansvarlige skal være spydspiss på sitt område når det gjelder kunnskap. Vi må kunne si at de brenner for faget sitt. Beredskap i vinden For at brannvesenet skal fungere optimalt, må alle de 311 ansatte på beredskapsavdelingen arbeide godt på tvers. Fredrik Frøland er nyansatt avdelingssjef for disse i Oslo brannvesen. Han har ansvar for kunnskapsdeling og hvordan den skal utvikles i framtida. – Min jobb ligger mellom politikk og administrasjon. Noen av våre fagområder er lovpåla gt, mens andre er politisk valgte fagområder, sier Frøland. Han sier at både myndigheter og folk flest er blitt mer bevisst på beredskap etter 22. juliterroren, og at det har vært lettere å få gjennomslag for innspill. Men er 311 personer nok beredskap i Oslo? – Det kommer an på hvordan vi får organisert oss. Høyere grunnbemanning ville gjort oss mer fleksible, og gitt oss mulighet for flere øvelser og kompetanseheving. I dag er dette vanskelig, fordi de ulike brigadene til enhver tid er i skiftordninger og kan ikke fristilles til øvelser. Vi har også nytt godt av flere øvelser sammen med politi og ambulanse, sier Frøland. Nye utfordringer i nye tider Enhvert beredskap må følge med i tida. Noen store utfordringer har forsvunnet. For eksempel er det ikke lenger den samme brannfaren i de gamle 1890talls bygårdene fordi de fleste av disse bygningene er rehabilitert de siste åra. Men nye utfordringer kommer til, for eksempel moderne biler med moderne drivstoff. – På kort tid har vi fått biler som går på elektrisitet, på gass eller hydrogen, eller som er hybridløsninger. Når slike biler kolliderer, må vi hente inn annet fagansvar enn når biler med bensin eller diesel forulykker, forteller beredskapssjef for Cbrigaden i Oslo, Bjørn Lind. – Busser som drives av gass eller hydrogen vil skape et mye større brannbilde, noe som betyr større risiko for passasjerer og publikum i et større område enn ellers. På enkelte typer gassbeholdere kan det til og med være slik at politiet må komme og skyte hull på flaska. Da må samarbeidet utvides også på tvers av etatene. fortsetter Lind. Strekker strikken – En annen ny utfordring er moderne veitunneler, som er blitt veldig avanserte, sier Henrik Litland, som er fagansvarlig for redningsdykking i vann. Han legger raskt til at en annen form for tunnelvirksomhet utfordrer etaten enda mer: – Det er noe vi kaller urban utforskning, det at ungdom tar seg inn i tunneler under bakken, enten det er bunkere fra krigen eller underjordiske tunnelsystemer. Her kan det være farlige gasser, og noen av dem er i tillegg fulle av vann. – Det er stadig flere folk som strekker strikken på denne måten, forteller Frøland. Dermed forventes det også at brannvesenet strekker sin strikk like langt. På lengre sikt kan det hende at beredskapen trenger egne urbane redningsgrupper for slike og liknende aktiviteter i byene. Nytt er det også at det etableres fagansvarlig på sjø, som vil kunne samarbeide med redningsdykkerne. Sjø betyr i denne sammenheng alt fra oljevern til båtredning. Samarbeid på tvers av fag Der det tidligere var nokså tette skott mellom ulike brannfag, er det i dag tettere samarbeid. – De siste årene har vi fått en ny struktur. Vi har nok sittet mye på vår egen tue, men har innsett at det er viktig med dialog og samarbeid, sier Litland. < ressurser: – Hadde vi hatt mer penger til rådighet, hadde vi brukt det på utstyr som gjør det tryggere for dykkerne våre, sier Henrik Litland, fagansvarlig for redningsdykking.  temahefte-31