kINO Det problematiske tredjeåret I dag er det slik at alle som går på yrkeslinjer kan, ta et tredjeår som gir full studiekompetanse. Dette gir alle som består muligheten til å studere videre på høyskole eller universitet. Dette tredjeåret på yrkesfag er svært teoritungt og krevende, og gir ikke fagbrev innenfor yrket elevene så langt har studert i to år. Aasen mener denne modellen byr på utfordringer. – Dette tredje året er tøft, særlig for elever som i utgangspunktet ikke er glad i mye teori. Både elever og foreldre bør tenke over om det er en bedre plan å å gjennomføre veien mot et fagbrev som gir et yrke, framfor studiespesialisering. Dette tredje året gir ikke et fagbrev, men kun mulighet til mer studier, sier hun. Enige om løft Aasen sier at Arbeiderpartiet i stedet ønsker en modell der yrkeselevene først får to år skole, deretter to år i lære for å få fagbrev, for deretter å tilby påbygningsåret om eleven ønsker videre utdannelse. Aasen ønsker også at flere høyskoler tilbyr elever som har fagbrev studieplass selv om de ikke har påbygningsåret. Enkelte høyskoler praktiserer dette i dag. Marianne Aasen forteller at det er en tverrpolitisk enighet rundt stortingsmeldinga når det gjelder yrkesfagene. – Det er enighet om å løfte yrkesfagene, men noe uenighet om hvordan dette skal gjøres, sier hun. uLike Meninger: – vi trenger yrkesfagene, og unge mennesker trenger en utdanning for ikke å falle utenfor samfunnet. derfor er det tverrpolitisk enighet om å løfte yrkesfagene, men ulike meninger om hvordan det skal gjøres, sier Marianne aasen.  temahefte-31