saMfuNNspLaNLeGGere Infrastruktur åpner muligheter Det er ofte når infrastrukturen endres eller forbedres i en kommune at nye områder plutselig blir svært attraktive for næringsog industrivirksomhet eller boligbygging. – Da er det viktig at kommunen er i forkant av det som skal skje. I dag ser vi som oftest at private interesser tar initiativene og ender opp med å styre utviklingen, sier Schroll. Han fremhever sterke fagmyndigheter som helt vesentlig for å få til en god byog tettstedsutvikling. – Når private aktører ønsker å bygge ut, er det viktig at noen ser helheten i området, også på lengre sikt. Det kan være et vanskelig terreng å navigere i, forklarer han. Fagmiljø Store retningsgivende lover spiller inn når et område skal utvikles. Her skal det balanseres mellom kommuneplaner, planog bygningsloven, verneinteresser og miljøhensyn. I mindre og mellomstore kommuner, der fagmyndigheten gjerne består av en eller to personer, kan det være utfordrende. – Hva skal veie tyngst i hvert statusen ved å jobbe i en større kommune, sier dansken og legger til en liten tankevekker. – I Sveits er dette høystatusjobber med god lønn. Det henger sammen med at landet i høyere grad strever etter å holde på den beste kompetansen i offentlig forvaltning. Press fra flere sider Mangelen på kompetanse over lang tid har fått dramatiske konsekvenser for mange norske tettsteder og mindre byer. – Sentrumsdøden er et direkte resultat av dette, mener Schroll. Han sier at kommunenes ansatte kan komme under sterkt press, ikke bare fra utbyggingsinteresser, men også fra sin egen arbeidsgiver. – Utbyggere som ikke får gjennomslag for planene sine hos fagmyndighetene, går gjerne til politikerne for å overprøve beslutningen. Det krever høy kompetanse og sterk ryggrad å stå imot både private aktører og politikere, understreker arkitekten. Utvikling gjennom idédugnad God byog tettstedsutvikling enkelt tilfelle? Miljøhensynet dreier seg ifølge Schroll i stor Nårprivateaktører eller ønsket om utvikling? Det grad om å behovsdefinere ønskeråbyggeut, er kan være problematisk å ikke framtida og ha vyer for hvor ha et fagmiljø å støtte seg til i detviktigatnoenserhelhetenman vil, men også om være tro slike komplekse vurderinger. mot stedets egenart, se verdien iområdet, ogsåpålengresikt. Fagmyndighetene må ha en sjanse til å sette seg inn i dette, men er kontoret underbemannet, tar du det viktigste først, og det blir ikke tid til de langsiktige visjonene, sier Schroll. – Dette resulterer også i at flere kommuner ikke prioriterer å revidere kommuneplanene, og de ansatte må jobbe med utdaterte og mangelfulle planer, legger han til. Vanskelig å rekruttere Ifølge Schroll er det de små kommuner som har størst problemer med å rekruttere arkitekter og samfunnsgeografer, som er det vi først og fremst tenker på når vi snakker om samfunnsplanleggere. Men også jurister, ingeniører, sosiologer og landskapsarkitekter er kompetanse de ser etter. Mindre kommuner kan ikke konkurrere på lønn, samtidig som de ikke kan tilby et stimulerende fagmiljø. – Særlig nyutdannede samfunnsplanleggere ønsker ofte å være i et fagmiljø der de har muligheten til å utvikle seg videre. I tillegg er det ikke til å legge skjul på at det til en viss grad også handler om av det du allerede har – samtidig Jacob Schroll som du løfter blikket litt. Det gjelder å få de gode ideene på bordet, og de kommer ikke av seg selv. I Ålesund har de fått fram de gode ideene til utviklingen av en ny bydel i sentrum gjennom en idédugnad. – Det har engasjert lokalbefolkningen og skapt en bølge av optimisme, også blant politikerne. Det er et godt utgangspunkt dersom kommunen samtidig har gode samfunnsplanleggere som strukturerer arbeidet, sier Schroll. Kroneksempelet på god byutvikling i nyere norsk tid er Drammen – der vyer for framtida sammen med en klar strategi og et grundig planarbeid – har forandret byen helt. Men dette tilhører unntakene. – Det er synd at det ofte er den enkleste løsningen som velges, sier Jacob Schroll med et hjertesukk. Han ønsker seg høyere ambisjoner og flere vyer i byutviklingen i KommuneNorge.  temahefte-31