saMfuNNspLaNLeGGere
Infrastruktur åpner muligheter
Det er ofte når infrastrukturen endres eller forbedres
i en kommune at nye områder plutselig blir svært
attraktive for næringsog
industrivirksomhet eller
boligbygging.
– Da er det viktig at kommunen er i forkant av det
som skal skje. I dag ser vi som oftest at private
interesser tar initiativene og ender opp med å styre
utviklingen, sier Schroll.
Han fremhever sterke fagmyndigheter som helt
vesentlig for å få til en god byog
tettstedsutvikling.
– Når private aktører ønsker å bygge ut, er det
viktig at noen ser helheten i området, også på lengre
sikt. Det kan være et vanskelig terreng å navigere i,
forklarer han.
Fagmiljø
Store retningsgivende lover spiller inn når et område
skal utvikles. Her skal det balanseres mellom
kommuneplaner, planog
bygningsloven, verneinteresser
og miljøhensyn. I mindre og mellomstore
kommuner, der fagmyndigheten gjerne består av en
eller to personer, kan det være utfordrende.
– Hva skal veie tyngst i hvert
statusen ved å jobbe i en større kommune, sier
dansken og legger til en liten tankevekker.
– I Sveits er dette høystatusjobber med god lønn.
Det henger sammen med at landet i høyere grad
strever etter å holde på den beste kompetansen
i offentlig forvaltning.
Press fra flere sider
Mangelen på kompetanse over lang tid har fått
dramatiske konsekvenser for mange norske tettsteder
og mindre byer.
– Sentrumsdøden er et direkte resultat av dette,
mener Schroll.
Han sier at kommunenes ansatte kan komme
under sterkt press, ikke bare fra utbyggingsinteresser,
men også fra sin egen arbeidsgiver.
– Utbyggere som ikke får gjennomslag for planene
sine hos fagmyndighetene, går gjerne til politikerne
for å overprøve beslutningen. Det krever høy
kompetanse og sterk ryggrad å stå imot både private
aktører og politikere, understreker arkitekten.
Utvikling gjennom idédugnad
God byog
tettstedsutvikling
enkelt tilfelle? Miljøhensynet
dreier seg ifølge Schroll i stor
Nårprivateaktører
eller ønsket om utvikling? Det
grad om å behovsdefinere
ønskeråbyggeut,
er
kan være problematisk å ikke
framtida og ha vyer for hvor
ha et fagmiljø å støtte seg til i detviktigatnoenserhelhetenman
vil, men også om være tro
slike komplekse vurderinger. mot stedets egenart, se verdien
iområdet,
ogsåpålengresikt.
Fagmyndighetene må ha en
sjanse til å sette seg inn i dette,
men er kontoret underbemannet,
tar du det viktigste først, og det blir ikke tid til de
langsiktige visjonene, sier Schroll.
– Dette resulterer også i at flere kommuner ikke
prioriterer å revidere kommuneplanene, og de
ansatte må jobbe med utdaterte og mangelfulle
planer, legger han til.
Vanskelig å rekruttere
Ifølge Schroll er det de små kommuner som har
størst problemer med å rekruttere arkitekter og samfunnsgeografer,
som er det vi først og fremst tenker
på når vi snakker om samfunnsplanleggere. Men
også jurister, ingeniører, sosiologer og landskapsarkitekter
er kompetanse de ser etter. Mindre
kommuner kan ikke konkurrere på lønn, samtidig
som de ikke kan tilby et stimulerende fagmiljø.
– Særlig nyutdannede samfunnsplanleggere
ønsker ofte å være i et fagmiljø der de har muligheten
til å utvikle seg videre. I tillegg er det ikke til å legge
skjul på at det til en viss grad også handler om
av det du allerede har – samtidig
Jacob Schroll
som du løfter blikket litt. Det
gjelder å få de gode ideene på
bordet, og de kommer ikke av seg selv.
I Ålesund har de fått fram de gode ideene til
utviklingen av en ny bydel i sentrum gjennom en
idédugnad.
– Det har engasjert lokalbefolkningen og skapt en
bølge av optimisme, også blant politikerne. Det er et
godt utgangspunkt dersom kommunen samtidig har
gode samfunnsplanleggere som strukturerer arbeidet,
sier Schroll.
Kroneksempelet på god byutvikling i nyere norsk
tid er Drammen – der vyer for framtida sammen
med en klar strategi og et grundig planarbeid – har
forandret byen helt. Men dette tilhører unntakene.
– Det er synd at det ofte er den enkleste løsningen
som velges, sier Jacob Schroll med et hjertesukk.
Han ønsker seg høyere ambisjoner og flere vyer
i byutviklingen i KommuneNorge.
temahefte-31