Det siste ritualet – den siste tjenesten Folk ønsker større kontroll over kirkens seremonier. De vil bestemme hva som blir sagt og sunget. Tekst og foto: VEGARD VELLE – Holdningene til begravelsesseremonien har endret seg de siste årene, mener presten Bjarne Imenes, ved Gjerpen kirke i Skien. Folk er mer delaktige enn før. For noen tiår siden kom folk gjerne med lua i hånda og sa at presten fikk ta seg av begravelsen. I dag kan både enka, broren og barna til den avdøde ta ordet i minnestunden – de pårørendes rom under begravelsen. – Også før i tida var det gjerne noen som sa noe i høytidlige stunder, gjerne en person med høy status i bygda, og ikke alltid læreren, lensmannen eller presten. Men i dag åpner kulturen for at også Kari og Ola kan være mer frimodige og delta, mener Imenes. Menigheten tar et siste farvel Imenes tror folk er påvirket av det de ser på tv. Der ser de kjendiser, for eksempel de kongelige, som leser bibeltekster eller framfører minneord. Det gjelder ikke bare i begravelser, men også i bryllup og i dåpen, der fadderne gjerne leser en bibeltekst for barnet. – Den økte deltakelsen rokker ikke ved grunntanken. I utgangspunktet er begravelsen en gudstjeneste der begravelsesliturgien fremføres. Guds bibelord leses høyt, og menigheten svarer med salmesang og bønner. Dette er grunnelementene i enhver gudstjeneste, og en begravelse er altså en gudstjeneste der menighetens medlemmer tar farvel med en av sine, forteller Imenes. Han setter pris på at liturgien er den samme, enten den avdøde er Jørgen Hattemaker eller Kong Salomon. Foran Gud er alle den samme, påpeker han. eKTe OG æRLIG: Den ideelle begravelsen er en der minneordene blir en ekte og ærlig takk til den etterlatte, synes Bjarne Imenes, ved Gjerpen kirke i skien.  temahefte-33