Ole erik Lindalen er kirke- verge i Kongsvinger Det er med kirka som med brannvesenet – ingen vil bruke det, men alle vil ha det. Kirkene råtner på rot Mange av landets kirker har akutt behov for vedlikehold, men det fins ikke nok midler. Kanskje er det på tide med en større nasjonal dugnad for å redde kirkebygningene? Ifølge kirkebyggdatabasen.no er det 1623 kirkebygg i Den norske kirke. Variasjonen mellom disse byggene er stor, for eksempel når det gjelder alder, størrelse, valg av bygningsmaterialer, utsmykning og bruk. Alle kirkene er oppført for å fylle et behov for seremonier som gudstjeneste, begravelse, konfirmasjon, bryllup og dåp. Primært er kirkene til for å dekke menighetens behov. I mange kommuner bidrar kirka også til det kulturelle mangfoldet, og stiller både sine ansatte og bygget til disposisjon for ulike arrangementer. I mange kommuner er kirka blant de største forsamlingslokalene som fins, ja, av og til det største. Mange steder framstår kirkene som signalbygg, både på grunn av sin plassering, størrelse, utforming og funksjon. En kollega av meg sa: «Det er med kirka som med brannvesenet – ingen vil bruke det, men alle vil ha det.» Engasjementet for Den norske kirke varierer sterkt i befolkningen, men hvor mye kirkebygget betyr, ser en tydeligst når ei kirke brenner: «Kirka skal bygges opp igjen, der den stod og slik den var!». Ved store katastrofer holdes kirkene åpne for å ta imot dem som sørger. Hvorfor dette engasjementet for kirkebygget? Kanskje kirkebygget bærer i seg en tradisjon for det trygge, det bestående eller det evige? De kirkelige fellesrådene har som oppgave å forvalte kirkebyggene. Det er vel mang en kirkeverge som har fortvilt over både antall kirker og kostnadene knyttet til dem. Kirker er kostbare bygg å oppføre, men de er ikke billige å drifte heller. I det følgende vil jeg holde meg til enkelte aspekter ved driften av kirkebygg. Skulle vi ha bygd kirker for befolkningen nå, ville antallet helt sikkert blitt vesentlig lavere. De fleste kirker er oppført i en tid med for eksempel helt andre transportmuligheter enn dem vi har i dag. Det var viktig å ha nærhet til kirka, både av hensyn til de kirkelige handlingene, men også for å utveksle informasjon og nyheter. Kirkebakkens betydning er borte fra dagens samfunn. Det blir lagt ned skoler når elevtallet blir for lite til å opprettholde en forsvarlig drift. I prinsippet kan vi gjøre det samme med en kirke. Et forslag om nedleggelse bør imidlertid modnes fram lokalt, og ikke være sentralt initiert; det vil bare skape motstand. Alle kirker oppført før 1650 er automatisk fredet, og det er uten særskilt tillatelse forbud mot inngrep etter kulturminneloven. Det vil si at Riksantikvaren skal godkjenne alle forslag til endringer i eller ved kirkebygningen, og skal godkjenne istandsettingsog vedlikeholdstiltak før de iverksettes. Kirkelig fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren. Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeført. En rekke kirker bygget etter 1850 er også listeført. Listeførte kirker skal behandles i henhold til det såkalte kirkerundskrivet. Saker som angår endringer i og ved listeførte kirker skal sendes til Riksantikvaren for uttalelse før biskopen fatter vedtak etter kirkeloven. Det vil si at Riksantikvaren skal uttale seg om endringer i kirka, og om istandsettingsog vedlikeholdstiltak. Kirkelig fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren. Kirkene er oftest store bygg. Alt er stort. Volumet som skal varmes opp er stort, takhøyden er stor, utvendige og innvendige overflater er store. De fleste av våre kirker er bygd i en tid uten noen form for isolasjon og med andre konstruksjonsløsninger enn dem vi har i dag. Her er noen eksempler på hva som påvirker kostnadene: 1. Energikostnadene: Selv om mange loft og gulv er etterisolert, krever kirkene mye energi til oppvarming. Det er mulig å investere i styringssystemer som vil redusere energiforbruket. 2. Innvendig og utvendig vedlikehold: Arbeid på 20 temahefte-33