MeNIgHetsbArNeHAgeN Fire fra Åssiden barnehage: Hva liker du best å gjøre i barnehagen? Amin (3): Å leke og hoppe og skli og ake. Å lage trolldeig. Ngozi (2,5): Å synge sanger. Jeg liker best Bæ bæ lille lam. sania (2,5): Å leke ute og løpe. Hvem som sjefen her? Det er pappa som er sjefen. David (3): Å sove. Jeg kjører bil. I Auglendsdalen barnehage i Stavanger, som drives av Frelsesarmeen, er ikke den religiøse formidlingen veldig omfattende. Den begrenser seg stort sett til ukentlige samlingsstunder, bordvers og markering av høytider. – Målet vårt er å tilby en god barnehage med kristne grunnverdier og klar pedagogisk retning. Vi skal formidle det kristne budskap og fortelle om det som står i Bibelen, men ikke misjonere, slår styrer Grethe Christ Huru fast. Må ikke være kristen De ansatte må være lojale mot Frelsesarmeens kristne grunnverdier og mål, men uten at de personlig må være bekjennende kristne. Det holder altså å slutte seg til felles humane verdier, så lenge de harmonerer med kristen lære. Før revisjonen av barnehageloven drev Stavangers og landets mange menighetsbarnehager etter eget forgodtbefinnende. Nå er det pedagogiske opplegget mer samkjørt og kvalitetssikret. Grethe Christ Hurus inntrykk er at alle barnehager drives i henhold til loven. – Auglendsdalen barnehage er ingen kristen barneforening eller søndagsskole. Det skal være trygt for alle foreldre å komme hit med barna sine, uavhengig av tro. Dette er et tilbud de har betalt for og det skal være profesjonelt. Hit kan også ateister trygt sende ungene sine. – For tida gjennomfører vi en intern høring på hvordan kristen verdiformidling skal foregå i Frelsesarmeens barnehager. I tillegg fører kommunene tilsyn med alle barnehagene, sier Grethe Christ Huru. Forkynner ikke – Hvordan klarer dere å skille mellom forkynning og formidling? – Hvis du forkynner, sier du «slik er det, dette er sannheten». Hvis du formidler, lar du fortellingen stå for seg selv, og det er opp til lytteren å velge hva han eller hun vil tro på.. – Men vil ikke barn stort sett tro på det de blir fortalt av voksne de har tillit til? – Dette er vanskelige spørsmål, som det de voksnes ansvar å klargjøre. Vi må være bevisst på hvilke historier vi bruker og hvilke svar vi gir. Hvis barnet spør hva som skjer når noen dør, pleier jeg å svare: «Jeg tror vi kommer til himmelen. Det er greit at du tror noe annet, men det er hva jeg tror.» Hvor går grensen mellom formidling og forkynning? De kristne barnehagene i Stavanger har funnet sitt ståsted mellom barnehageloven og ønsket om å spre det glade budskap. Tekst: SINDRE Bø Foto: KJETIL ALSVIK «Formidling, ikke forkynning»  temahefte-33