LeDer as kommune tærer på de ansatte kirsti knudsen ansvarlig redaktør Snart fins det ikke lenger offentlig drevne bussruter her til lands. Kun to av ti busskilometer kjøres i offentlig regi. Resten av bussrutene er konkurranseutsatt, kunne Fagbladet fortelle for kort tid tilbake. På få år har kollektivtransport med buss altså gått fra å være en offentlig tjeneste til en oppgave som private og offentlig eide selskaper konkurrerer om å utføre til laveste pris. Det mest skremmende med denne utviklingen er ikke at kommunene ikke lenger driver busslinjene, men at målet om lavest mulig kostnader fører til at driften skjer på bekostning av de ansatte. Hånd i hånd med konkurranseutsettingen går som regel kutt i lønninger og pensjoner. Og slik er det i ferd med å utvikle seg også på andre områder – for renholdere, vaktmestere, parkeringsbetjenter, parkansatte og havnearbeidere. Under HøyreFrpregjeringen er det blitt et mantra at mest mulig av de offentlige tjenestene skal bli butikk. I skuddlinja er skolene, der skoleministeren har gitt grønt lys til privatskoler gjennom noe han kaller en forsiktig oppmyking. Det gjelder flytoget, som går så det griner, men der næringsministeren vil «sikre økt eiermangfold» og «hindre maktkonsentrasjon ». Og det gjelder sykehusene, der sykehusministeren vil innføre noe han kaller et fritt behandlingsvalg mellom offentlige og private sykehus – i praksis en nedbygging av de offentlige helsetjenestene. Uavhengig av alle de fine ordene er det en ting som er felles: Konkurranseutsetting og privatisering betyr gang på gang at de ansatte går en mer usikker tid i møte. De nevnte kjernetjenestene – helse, transport og utdanning – er i sin bygget opp for å skape muligheter for alle og for å nedbygge sosiale skillelinjer. Nå mener visst regjeringen at alle er med, og at klasseskiller er gammeldags. Og at det å behandle de ansatte på en skikkelig måte ikke er så viktig, siden den altoverskyggende prioriteringen er konkurransen mellom dem som leverer tjenestene. At private konserner på denne måten skaper seg store formuer gjennom å levere grunnleggende tjenester til velferdsstaten, er visst å regne som en heldig bivirkning. Men også høyresidepolitikere er nødt til å krype til korset av og til, noe vi skriver om i dette temaheftet: I Bergen har Høyre/Frpbyrådet omsider tatt til seg den massive kritikken kommunen har fått på grunn av det gigantiske vedlikeholdsetterslepet på skolene. Organiseringen av vaktmestertjenestene i en bestillerutførermodell skapte ikke noe godt arbeidsmiljø eller høyere effektivitet. Tvert om. De borgerlige har derfor tatt en usving og organiserer tjenestene slik vaktmesterne mener er best. Også i Larvik, Tønsberg, Steigen og Flekkefjord har kommunepolitikerne snudd. I Horten kommune derimot kjemper de ansatte fremdeles mot markedstenkning, unødvendig byråkratisering og maktforflytning vekk fra dem som utfører jobbene. Slike kamper tærer på krefter og arbeidsglede. Det samme er tilfelle i Drammen, Oslo og Narvik, der de ansatte i såpass forskjellige tjenester som renhold, park og rådhuset opplever nye tider. Vi avslutter temaheftet med gode råd om hva du kan gjøre i møte med konkurranseutsetting. God lesning. KonKurranseutsetting3  temahefte-34