KonKurranseutsetting6
rekOmmuNaLIserINg av vaktmestere
Resultatet av den flere tiår
lange glideflukten fra skoleansatte
vaktmestre på nesten alle bygg til
en dominerende bestiller/utførermodell
ble trolig at skolene
forfalt fortere. Dette har bidratt
til en krise som vil koste kommunen
milliardbeløp i årene
framover.
– Har tro på reformen
– Blir dette bedre nå?
– Ja, det tror jeg. Nå kan igjen
vaktmestrne se byggene fra dag
til dag og lære å kjenne sitt
ansvarsområde inngående. I
tillegg innfører den nye organisasjonsmodellen
«teamløsningen
», som er et interessant
forsøk å trekke veksler på
intern spesialkompetansene på
en rasjonell måte.
Første ledd av omorganiseringen
skjedde ved at Etat
for bygg og eiendom og Etat
for byggvedlikehold ble slått sammen i
2013. Dette byrådvedtaket kom som lyn fra klar
himmel på de tillitsvalgte. Men straks grunnorganisasjonen
som nå danner fundamentet for
den nye vaktmesterordningen var på plass,
etablerte byrådet et tett samarbeid med faggruppene
i kommunen. Dette er Espedal godt
fornøyd med.
– Det har vært en svært grei prosess og vi har også
en representant i arbeidsgruppen som nå meisler ut
detaljene i reformen.
– Ennå er ikke detaljene klare?
– Nei, det gjenstår ennå en del avklaring, om for
eksempel praktiske løsninger og om budsjettrammeprinsipper
for utførelse av arbeid som krever
investeringer eller ekstern bistand, for å nevne noe.
Men ansettelsen av koordinatorer og en del nye
arbeidsfolk er godt i gang. Alle blir ansatt i nye Etat
for bygg og eiendom, men teamene blir organisert
på tre steder, basert på en driftsmessig «sammenslåing
» av enkeltbydeler.
– Og det blir Etat for bygg og eiendom organiserer arbeidet
og «sitter på pengene»?
– Ja, enkelte praktiske oppgaver av mer dagligdags
type som pultflytting og lignende må naturligvis
rektor og de ansatte be om å få utført, men
byggvedlikeholdet skal vi ta oss av. I tillegg har
byrådet sagt at det ikke skal stå på penger for å
gjennomføre både reformen og den videre driften,
sier Espeland.
Politisk seier for forbundet
I hvor stor grad er så dette en politisk seier? Omorganiseringen
er i tråd med forslag som er fremmet
av den rødgrønne opposisjonen og fagbevegelsen.
Riktignok støttet Arbeiderpartiet opprinnelig
bestiller/utførermodellen, men fagbevegelsen har
hele tiden vært kritiske.
– Norsk Kommuneforbund, altså det nåværende
Fagforbundet, har vært en pådriver for å dokumentere
at bestiller/utførermodellen er dyr og
byråkratisk. På slutten av 1990tallet
fikk distriktsstyret
i NKF Bergen laget en konsulentrapport som
synliggjorde hva modellen representerer i byråkrati.
Dette har dagens byråd omsider tatt til etterretning,
oppsummerer Espedal.
– Sånn sett er jo byrådets helomvending en stor
politisk seier for Fagforbundet. I tillegg merker jeg
meg jo at byrådet nå også reverserer bestiller/utdagLig
ettersYn: Linn
thon måler el-anlegget i en
gang på kalvatræet skole
i Bergen.
6
rekOmmuNaLIserINg av vaktmestere
Resultatet av den flere tiår
lange glideflukten fra skoleansatte
vaktmestre på nesten alle bygg til
en dominerende bestiller/utførermodell
ble trolig at skolene
forfalt fortere. Dette har bidratt
til en krise som vil koste kommunen
milliardbeløp i årene
framover.
– Har tro på reformen
– Blir dette bedre nå?
– Ja, det tror jeg. Nå kan igjen
vaktmestrne se byggene fra dag
til dag og lære å kjenne sitt
ansvarsområde inngående. I
tillegg innfører den nye organisasjonsmodellen
«teamløsningen
», som er et interessant
forsøk å trekke veksler på
intern spesialkompetansene på
en rasjonell måte.
Første ledd av omorganiseringen
skjedde ved at Etat
for bygg og eiendom og Etat
for byggvedlikehold ble slått sammen i
2013. Dette byrådvedtaket kom som lyn fra klar
himmel på de tillitsvalgte. Men straks grunnorganisasjonen
som nå danner fundamentet for
den nye vaktmesterordningen var på plass,
etablerte byrådet et tett samarbeid med faggruppene
i kommunen. Dette er Espedal godt
fornøyd med.
– Det har vært en svært grei prosess og vi har også
en representant i arbeidsgruppen som nå meisler ut
detaljene i reformen.
– Ennå er ikke detaljene klare?
– Nei, det gjenstår ennå en del avklaring, om for
eksempel praktiske løsninger og om budsjettrammeprinsipper
for utførelse av arbeid som krever
investeringer eller ekstern bistand, for å nevne noe.
Men ansettelsen av koordinatorer og en del nye
arbeidsfolk er godt i gang. Alle blir ansatt i nye Etat
for bygg og eiendom, men teamene blir organisert
på tre steder, basert på en driftsmessig «sammenslåing
» av enkeltbydeler.
– Og det blir Etat for bygg og eiendom organiserer arbeidet
og «sitter på pengene»?
– Ja, enkelte praktiske oppgaver av mer dagligdags
type som pultflytting og lignende må naturligvis
rektor og de ansatte be om å få utført, men
byggvedlikeholdet skal vi ta oss av. I tillegg har
byrådet sagt at det ikke skal stå på penger for å
gjennomføre både reformen og den videre driften,
sier Espeland.
Politisk seier for forbundet
I hvor stor grad er så dette en politisk seier? Omorganiseringen
er i tråd med forslag som er fremmet
av den rødgrønne opposisjonen og fagbevegelsen.
Riktignok støttet Arbeiderpartiet opprinnelig
bestiller/utførermodellen, men fagbevegelsen har
hele tiden vært kritiske.
– Norsk Kommuneforbund, altså det nåværende
Fagforbundet, har vært en pådriver for å dokumentere
at bestiller/utførermodellen er dyr og
byråkratisk. På slutten av 1990tallet
fikk distriktsstyret
i NKF Bergen laget en konsulentrapport som
synliggjorde hva modellen representerer i byråkrati.
Dette har dagens byråd omsider tatt til etterretning,
oppsummerer Espedal.
– Sånn sett er jo byrådets helomvending en stor
politisk seier for Fagforbundet. I tillegg merker jeg
meg jo at byrådet nå også reverserer bestiller/utdagLig
ettersYn: Linn
thon måler el-anlegget i en
gang på kalvatræet skole
i Bergen.
temahefte-34