LeDer den viktige læringen på arbeidsplassen kirsTi knudsen Helse-og omsorgssektoren vil skrike etter arbeidskraft i årene som kommer. Det er ikke det at søkningen til utdanningene opplever noen dramatisk svikt. Men behovet øker, og i tillegg vet vi at store grupper helsearbeidere snart forlater arbeidslivet fordi de nærmer seg pensjonsalderen. Da er det et tankekors at sektoren sliter med ufrivillig deltidsproblematikk, bruk av vikarbyråer og midlertidige ansettelser. Ugreie arbeidsforhold bidrar til å svekke ryktet til Helse- Norge. Hvordan skal vi få omsorgsyrkene til å virke attraktive og trygge når vi ikke kan gi ferdig utdannete, unge og tente helsefagarbeidere en fast og ordentlig jobb? Bedre blir det ikke med manglende verdsetting av ansattes faktiske kompetanse. Kompetansebegrepet omfatter både formell kompetanse og kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger som er ervervet i yrkeslivet, men som ikke er dokumentert gjennom utdanningssystemet. Til sammen utgjør dette den enkeltes realkompetanse. Fagforbundet arbeider for at arbeidstakernes realkompetanse skal bli bedre anerkjent og respektert. Hvor inkluderende er arbeidslivet om denne kompetansen ikke tas i bruk og blir verdsatt fullt ut? Om helsepersonell opplever at deres arbeid og kompetanse ikke blir verdsatt – vil de da være gode ambassadører for rekruttering til yrket sitt, som altså sårt trengs? Mangel på verdsetting av kompetanse må det med andre ord gjøres noe med for å lykkes med helseoppgavene rundt oss. Sist, men ikke minst, er det ikke til å legge skjul på at det er en dramatisk mangel på helsefagarbeidere, og at dette blir en formidabel utfordring i årene som kommer. En måte å bidra til å tette hullet er ved å videreutdanne ufaglærte som allerede står i jobb. Men det forutsetter to ting, påpeker forskerne bak Fafo-rapporten Kompetanse som strategi: 1. At lederne stimulerer personalet til å ta mer utdanning. 2. At virksomheten legger til rette med lønn under permisjonstida. Innsatsen fra den ansatte må også lønne seg i form av økt lønn i den andre enden av tunnelen. Heldigvis fins mange positive eksempler på kommuner og arbeidsplasser som tar læringsbehovet på alvor. I dette temaheftet nevner vi flere: I Hedmark og i Verdal tar de ansatte fagbrev på jobben. De lærer i voksen alder og får endelig dokumentert kompetansen sin. I Porsgrunn kurset legene sykepleiere, som i sin tur kurset annet helsepersonell i å svurdere symptomer presist, noe som ga tryggere pasienter og pårørende. I Harstad trekker vi fram en spesialhjelpepleier fra hjemmetjenesten som valgte fagskoleutdanning når hun skulle spesialisere seg. Atter andre har fullført Fagforbundets videreutdanningsløp, klinisk fagstige, fått mer ansvar og gått opp i lønn. De nevnte Fafo-forskerne mener Fagforbundet godt kan jobbe mer for å etablere møteplasser mellom ledelse og tillitsvalgte, der kompetansespørsmål diskuteres. Ikke minst kan de om mulighetene for kompetanseutvikling. For eksempel er Fag-forbundets stipendordning for etterutdanning både et godt tilbud og et godt argument når medlemmer skal verve nye medlemmer. Likevel er den relativt ukjent blant mange. Læring på arbeidsplassen blir bare viktigere i årene som kommer. God lesing. ansvarlig redaktør Ugreie arbeidsforhold bidrar til å svekke ryktet til HelseNorge. tillitsvalgte bidra til å motivere og informere medlemmene Læring på jobben 3  temahefte-35