LærINg Og INkLUDerINg 2007 hadde hun praksis to dager i uka på sykehjemmet for å lære norsk. FAgMiLjØ: – det blir et – Mantraet hos oss er «faglig forsvarlighet », sier styrer ved Vestby sykehjem, Torhild Kongshaug. Utdanning henger sammen med kvalitet, mener hun, og begrep som «varme hender» liker hun dårlig. – Det handler i stedet om kompetente hoder, sier hun bestemt. På Vestby sykehjem i Vestby kommune jobber det folk fra 17 nasjoner. Mange begynte som pleieassistenter etter at de hadde hatt praksis der i språkopplæring. Men bedre enn det: Veldig mange valgte etter kort tid å videreutdanne seg og ta fagbrev som helsefagarbeidere. Og det stanser ikke der heller, for deretter er det interne kurs og videreutdanning som gjelder. – Mange tar fagbrev og videreutdanning her på sykehjemmet. En av årsakene er at vi får permisjon med lønn for studiedager som faller på arbeidsdager. I tillegg får vi mye oppmuntring fra kolleger og ledelse, sier spesialhjelpepleier og gruppeleder ved sykehjemmet Nina Simonsen. Hun er også leder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet i Akershus. – I tillegg er det høy trivsel på arbeidsplassen, sier hun, så mange ønsker seg den faste jobben som et fagbrev kan gi. Tar demensutdanning på høgskolen Styrer ved sykehjemmet, Torhild Kongshaug, har som mål å ha bare faglærte i faste stillinger. Derfor fungerer drømmen om fast jobb og høyere lønn som en gulrot for dem som kommer inn som pleieassistenter og ekstravakter. Og deretter ønsker mange videre kurs og faglig påfyll. – De ansatte kan ikke videreutdanne seg helt som de vil, sier styrer Torhild Kongshaug. Hun prioriterer utdanning og kompetanse hun og kommunen trenger. For tida er det psykiatri og geriatri som er mangelvare. Og ambisjonene er store nok til at de tar noen sjanser: – Vi var de første som sendte av gårde hjelpepleiere på utdanning i demens på høgskolenivå. De er formelt sett ikke kvalifisert, man må være sykepleier, men alle våre fire kom inn likevel, sier Kongshaug fornøyd. Slet seg til fagbrev og fast jobb Ei som allerede er ferdig helsefagarbeider, er Fadumo Awdimi fra Somalia. I 2003 kom hun til Norge, og i – Etter hvert fikk jeg jobb annenhver helg, men ville gjerne jobbe mer og bli fast ansatt. Jeg skjønte at det ikke var lett uten å ha fagbrev, så da begynte jeg på utdanningen, forteller Awdimi. I to og et halvt år gikk hun på skole og jobbet ved siden av. I dag har hun nådd målet: fagbrev og fast heltidsjobb på sykehjemmet. – I begynnelsen syntes jeg utdanningen var vanskelig fordi jeg slet med språket, men jeg fikk mye støtte fra kolleger her, sier Awdimi. De eldre på sykehjemmet er opptatt både av hijaben hennes og Somalia. Og tilbake får Awdimi fortellinger om et Norge i gamle dager, lenge før det ble hennes nye hjemland. Språket var utfordrende Språket var i starten en skikkelig utfordring også for Hosanna Faife Jakobsen fra Mosambik. Da hun begynte som pleieassistent i 2001, kunne hun nesten ikke et ord norsk. Men nettopp fordi hun ville lære mer norsk enn hun fikk ut av norskkurset, begynte hun i språkpraksis på Vestby sykehjem. Da hun behersket språket greit, fikk hun vikarjobb som pleieassistent. Jakobsen skrev ned alt hun ikke skjønte, og spurte hva ordene betydde i pauser med kolleger. – Alle kollegene hjalp meg mye i de årene, sier hun. I 2010 ble hun ferdig utdannet helsefagarbeider. – Per i dag har vi to stykker i språkpraksis, en < Læring på jobben 5  temahefte-35