Kommunene i prosjektet har gjort seg mange erfaringer gjennom sitt etikkarbeid, og fem suksesskriterier for å lykkes peker seg tydelig ut: 1. Leders rolle og engasjement. Leder må tilrettelegge for det systematiske etikkarbeidet, vise både med handling og ord at det skal prioriteres (sette av tid), samt etterspørre resultater og erfaringer. Det er også viktig at ledere selv bruker etisk refleksjon som metode. 2. Forankring på alle nivåer er avgjørende for å lykkes. Dette er et pågående arbeid og må gjøres på politisk nivå, hos ledere og medarbeidere. 3. Benytte allerede etablerte møteplasser til etisk refleksjon. For eksempel rapporter, personalmøter og fagmøter. 4. Å knytte etikkarbeidet opp mot faglige utfordringer. Ved å benytte etisk refleksjon som metode i arbeidet med bruker- medvirkning, reduksjon av tvang, lindrende behandling, samhandling, arbeidsmiljø og velferdsteknologi. Refleksjonene må være praksisnære. Å bruke etisk refleksjon til å belyse faglige utfordringer fra egen arbeidshverdag styrker bevisstgjøringen rundt egen praksis. 5. Kompetansepåfyll innenfor etikk og etisk refleksjon. Både hos ledere og medarbeidere. De som skal lede den etiske refleksjonen, trenger ekstra kompetansepåfyll og egne møteplasser. Les mer om etikkarbeidet som foregår i kommunene på www.ks.no/etikk-kommune Kommunene i prosjektet har gjort seg mange erfaringer gjennom sitt etikkarbeid, og fem suksesskriterier for å lykkes peker seg tydelig ut: 1. Leders rolle og engasjement. Leder må tilrettelegge for det systematiske etikkarbeidet, vise både med handling og ord at det skal prioriteres (sette av tid), samt etterspørre resultater og erfaringer. Det er også viktig at ledere selv bruker etisk refleksjon som metode. 2. Forankring på alle nivåer er avgjørende for å lykkes. Dette er et pågående arbeid og må gjøres på politisk nivå, hos ledere og medarbeidere. 3. Benytte allerede etablerte møteplasser til etisk refleksjon. For eksempel rapporter, personalmøter og fagmøter. 4. Å knytte etikkarbeidet opp mot faglige utfordringer. Ved å benytte etisk refleksjon som metode i arbeidet med bruker- medvirkning, reduksjon av tvang, lindrende behandling, samhandling, arbeidsmiljø og velferdsteknologi. Refleksjonene må være praksisnære. Å bruke etisk refleksjon til å belyse faglige utfordringer fra egen arbeidshverdag styrker bevisstgjøringen rundt egen praksis. 5. Kompetansepåfyll innenfor etikk og etisk refleksjon. Både hos ledere og medarbeidere. De som skal lede den etiske refleksjonen, trenger ekstra kompetansepåfyll og egne møteplasser. Les mer om etikkarbeidet som foregår i kommunene på www.ks.no/etikk-kommune fagLIg INNspILL Christine næss evensen, prosjektleder, samarbeid om etisk kompetanseheving. • En begrenset ressursinnsats innenfor etisk refleksjon i en periode på tre måneder styrket kvaliteten på tjenestetilbudet til personer med demens. • Faglig refleksjon ved bruk av refleksjonskort i ti minutter hver annen dag gjør at ansatte blir mer bevisst på egne handlinger overfor pasientene. Dette har ført til økt bruk av tillitsskapende tiltak og mindre bruk av tvang. Hensikten med det nasjonale utviklingsprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» (2007– 2015), er å stimulere kommunenes helse- og omsorgstjenester til å benytte etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid som verktøy i arbeidet med å forbedre kvaliteten på tjenestene. Etisk kompetanse og etisk skjønn er grunnlaget for gode tjenester. For å få en god etisk praksis, må det jobbes kontinuerlig med å heve den etiske kompetansen blant ansatte og ledere i tjenestene. Ved å benytte etisk refleksjon i kvalitetsforbedringsarbeidet kan man endre tjenestene innenfra, uten detaljstyring gjennom lov eller forskrift. Metodikken hjelper organisasjonen til å etablere en plattform for læring som gir varig forankring og eierskap hos ledere og ansatte, og som kan føre til en mer effektiv utvikling av tjenestene. Deltakerkommunene i prosjektet står fritt til å rigge sitt lokale etikkarbeid etter lokale forhold og behov. Og de velger selv hvor stort eller lite de ønsker å satse. Hovedpoenget er at de skal etablere møteplasser for etisk refleksjon og igangsette kompetansehevende tiltak i etikk. Private ideelle institusjoners interesseforening i Bergen er 11 private, ideelle institusjoner som har driftsavtale med Bergen kommune innenfor eldreomsorgen. Institusjonene har siden våren 2011 deltatt i prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving ». Målet er å gi ansatte anledning til å utvikle kompetanse i etisk refleksjon og etisk bevissthet. Blant resultatene er tettere samarbeid mellom institusjonene, både på leder- og ansattenivå, bedre arbeidsmiljø, større åpenhet og forståelse i ulike situasjoner og bedre helhetstenkning. Det meldes om økt bevissthet om etikk i hverdagen, større åpenhet om vanskelige temaer samt bedre kvalitet på tilbudet til beboerne. Sør-Aurdal kommune og det brukerdrevne værestedet Stabburshella har i flere år hatt fokus på systematisk etikkarbeid som en av deltakerkommunene i prosjektet. Prosjektgruppa samarbeider med Stabburshella, som er et bruker- og pårørendedrevet værested for personer med rus- og avhengighetsproblemer. Jevnlig møtes brukere og ansatte for å reflektere sammen. De lærer av hverandre, får økt forståelse for hverandres situasjon og et bedre utgangspunkt for brukermedvirkning. Overhalla kommune har siden våren 2012 vært med i prosjektet. En prosjektleder er engasjert, og to etikk-koordinatorer driver det praktiske etikkarbeidet i hverdagen. Prosjektgruppa har satt av én time hver uke til etikkarbeid og har i tillegg fast møtetid en gang i måneden. Det er satt av en halv time hver uke til systematisk etisk refleksjon, og planen er at det skal reflekteres ti minutter ved hvert vaktskift. Hver uke har tjenesten fast storrapport hvor alle som er på jobb den dagen, møtes i én time. Halve tiden er satt av til etisk refleksjon, og andre halvdelen går med til brukermøte. I tillegg er det etablert etikkafé på enhetens personalmøter to ganger pr. år. Evalueringen av etikkarbeidet viser at dette prosjektet er viktig i forhold til egenutvikling, økt samarbeid og økt faglig bevissthet blant de ansatte.  temahefte-35