fagLIg INNspILL Hvis arbeidsgivere over lengre tid og i større utstrekning skal få ansvaret for en del av utdanningen til studenter, kan vel høgskolene og universitetene hjelpe oss med å høyne vårt kunnskapsnivå? Jeg skulle ønske at et ansettelsesforhold var inngangsbilletten til en systematisert heving av kompetanse. Vi kunne få tilgang til forelesninger og deler av studier som var relevant for oss på arbeidsplassen. Vi trenger økt teoretisk forståelse for å få en helhetlig dømmekraft innenfor vår sektor. Dette er ikke minst viktig med tanke på at mange av ungdommene våre sliter med tunge psykiske lidelser. Jeg ser for eksempel for meg studiesirkler sammensatt av unge studenter og erfarne miljøterapeuter, hvor man definerer sine behov og har en reel innflytelse på utformingen av det pedagogiske undervisningsopplegget. Og hva med mangelen på kvalifiserte fosterhjem? På hvilken måte kan utdanningsinstitusjonene bidra til at fosterforeldre får hjelp til å takle sine oppgaver? Det er en vedtatt faglig sannhet i barnevernet at de fleste barn og ungdommer ikke burde bo eller bli lenge på en institusjon. De skal ideelt sett ha et fosterhjem som omsorgsbase. Mange av ungdommene som kommer til Frydenberg, kommer nettopp fra fosterhjem. Etter min mening bør etablerte barne vernsfaglige miljøer være mer opptatt av dette området. Det eksisterer mange praktiske og økonomiske hindringer, men vi kan bidra mer aktivt vedrørende spørsmål om hvordan fosterforeldrene skal få pedagogisk hjelp og faglig påfyll. En av mine kjepphester er at vi også i undervisningen burde bruke fagpersoner fra arbeidslivet i større utstrekning enn i dag. Det ville vært en spennende måte å tenke kompetanseheving på at vi som er arbeidstakere, i tillegg til å erverve oss praktisk erfaring, også er forpliktet til å videreformidle den kunnskapen vi besitter til de neste generasjoner. En sånn jobb vil jeg ha! Min drøm er altså at de som jobber med å utdanne mennesker, nærmer seg dem som faktisk er yrkesaktive – og omvendt. Vi kan spille på lag og sammen gjøre hverandres hverdag mye mer interessant og spennende. Det er egentlig en «vinn-vinnsituasjon » fordi det kan bidra til at vi hever kompetansen på hvert vårt område. Og for å si det med barnevernsfaglige termer: Vi kan ha forskjellige delmål, men ut ifra et samfunnsmessig perspektiv har vi jo et felles hovedmål: å hjelpe mennesker som trenger det, til et bedre liv og en positiv utvikling.  temahefte-35