Læring på jobben 34 DeN maNgfOLDIge fagskOLeN Kombinerte jobb og utdanning Fagskoleutdanningen er et deltidsstudium som er modulbasert med ulike arbeidskrav og temaer. Hjelpe- pleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere kan ta videreutdanningen. I løpet av studiet skal deltakerne ha ti uker i praksis, spredt ut over studieperioden på to år. Praksisperioden kan gjennomføres på egen arbeids- plass, men skolen kan også være behjelpelig med å finne praksissted. Fagskolens undervisningsopplegg veksler mellom oppgaveskriving, videokonferanser, samlinger og diskusjonsforum på nett. Studentene blir også innmeldt i et elektronisk klasserom. Torill Pettersen syns det gikk greit å kombinere jobb i Harstad med studier i Tønsberg. – Det ble litt mindre fritid, og det kunne av og til være mye å gjøre i forbindelse med innleveringer, men stort sett fungerte det fint. Jeg var heldig som fikk være en del av dette studiemiljøet. Foredrags- holderne var dyktige, og de var tilgjengelige for oss hvis vi lurte på noe. Da vi holdt på med den avsluttende fordypningsoppgaven, fikk vi god støtte av en veileder. Store deler av utdanningen var dessuten nettbasert og inkluderte opplæring i bruk av data, noe som ga oss en ekstra kompetanse, sier hun. Kunnskap til å gjøre en bedre jobb Fagskolens mål er å trene opp studentene til å bli reflekterte yrkesutøvere med god yrkesetikk. I tillegg til å ha kunnskap om demens og alderspsykiatri, er det et mål at de som utdannes, blir gode til å plan- legge, ta initiativ og iverksette tiltak der det er nød- vendig. Det blir også lagt vekt på hvor viktig det er å samarbeide med brukerne, deres pårørende og andre faggrupper. Torill har hatt stort utbytte av det hun lærte på fagskolen. – Vi har flere brukere med demenssykdom, og jeg står bedre rustet til å hjelpe og støtte både dem og de pårørende. Deler kunnskapen med andre Med jevne mellomrom har Pettersen intern- undervisning for arbeidskolleger i hjemmetjenesten der de tar opp forskjellige temaer om demens. – Utdanningen har også ført til at jeg er veileder ved pårørendeskolen som arrangeres hver høst på Stangnes sykehjem. Da står kursing, gruppesamtaler og forelesninger i ulike emner om demens på pro- grammet. Tilbudet har blitt godt mottatt, og det har vært fulltegnet av pårørende som ønsker å lære mer. Gode støtteordninger Torill Pettersen setter pris på den støtten hun fikk fra både arbeidsplassen i Omsorg Sør, Harstad kom- mune og Fagforbundet i studieperioden. – Selve undervisningen var gratis, men det koster å være student. Jeg fikk fri med lønn fra jobben for å delta på samlingene. Fra Fagforbundets stipend- ordning fikk jeg støtte til materiell, og jeg fikk stipend fra Harstad kommune som dekket deler av reise- utgiftene, sier hun. Hun mener det er mange kommuner som kan bli enda bedre til å informere sine ansatte om de ulike støtteordningene som fins. Verdsatt av andre – Har utdanningen fått noe å si for lønna di? – Jeg har fått lønnsøkning tilsvarende det som anbefales for denne typen utdanning, og jeg har også fått et tillegg for Fagforbundets kliniske fagstige innenfor demensområdet. Det er jeg veldig fornøyd med, sier Pettersen. – Vi stiller sterkere under de lokale lønns- forhandlingene med for eksempel gjennomført fag- skole eller videreutdanning. En garanti om lønns- økning burde være avtalt allerede når vi starter på en slik utdanning, men slik er det dessverre ikke ennå. Det er likevel ikke lønnsøkningen som er det viktigste for Pettersen. – Kunnskapen jeg har fått på fagskolen, har vært med på å gjøre jobben min mer givende. Jeg får anledning til å bruke kompetansen min hver dag, og jeg føler at andre setter pris på det jeg kan. Jeg har fått en god plattform å stå på, men lærer stadig mer i møte med nye brukere. fakta om fagskole • Tilbud om fagskoleutdan- ning fins over store deler av landet og innenfor mange ulike fagområder. • utdanningen varer fra seks måneder til to år, er yrkesrettet, praktisk og skal være tilpasset de behov som samfunnet til enhver tid har. • Betegnelsen fagskole og fagskoleutdanning er beskyttet ved lov. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) godkjenner og fører tilsyn med fagskolene. • Bygger på videregående opplæring eller real- kompetanse, og er et alternativ til høyere utdanning. • Autoriserte helsefag- arbeidere, omsorgs- arbeidere eller hjelpe- pleiere kan ta en rekke utdanninger på fag- skolene, f.eks. i eldre- omsorg, psykisk helse- arbeid, rehabilitering, demensomsorg og aldringspsykiatri, kreft- omsorg og lindrende pleie. • Gjennomført fagskole gir formell kompetanse og fagskolepoeng. • De fleste utdanningene kan gjennomføres som del- tidsstudium, og er ofte en kombinasjon av nett- kommunikasjon, praksis- perioder og fellessamlinger. • Mer informasjon på www.fagskolen.info deLer: Torill pettersen har jevnlig internettundervisning avkolleger i hjemmetjenesten. 34 DeN maNgfOLDIge fagskOLeN Kombinerte jobb og utdanning Fagskoleutdanningen er et deltidsstudium som er modulbasert med ulike arbeidskrav og temaer. Hjelpe- pleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere kan ta videreutdanningen. I løpet av studiet skal deltakerne ha ti uker i praksis, spredt ut over studieperioden på to år. Praksisperioden kan gjennomføres på egen arbeids- plass, men skolen kan også være behjelpelig med å finne praksissted. Fagskolens undervisningsopplegg veksler mellom oppgaveskriving, videokonferanser, samlinger og diskusjonsforum på nett. Studentene blir også innmeldt i et elektronisk klasserom. Torill Pettersen syns det gikk greit å kombinere jobb i Harstad med studier i Tønsberg. – Det ble litt mindre fritid, og det kunne av og til være mye å gjøre i forbindelse med innleveringer, men stort sett fungerte det fint. Jeg var heldig som fikk være en del av dette studiemiljøet. Foredrags- holderne var dyktige, og de var tilgjengelige for oss hvis vi lurte på noe. Da vi holdt på med den avsluttende fordypningsoppgaven, fikk vi god støtte av en veileder. Store deler av utdanningen var dessuten nettbasert og inkluderte opplæring i bruk av data, noe som ga oss en ekstra kompetanse, sier hun. Kunnskap til å gjøre en bedre jobb Fagskolens mål er å trene opp studentene til å bli reflekterte yrkesutøvere med god yrkesetikk. I tillegg til å ha kunnskap om demens og alderspsykiatri, er det et mål at de som utdannes, blir gode til å plan- legge, ta initiativ og iverksette tiltak der det er nød- vendig. Det blir også lagt vekt på hvor viktig det er å samarbeide med brukerne, deres pårørende og andre faggrupper. Torill har hatt stort utbytte av det hun lærte på fagskolen. – Vi har flere brukere med demenssykdom, og jeg står bedre rustet til å hjelpe og støtte både dem og de pårørende. Deler kunnskapen med andre Med jevne mellomrom har Pettersen intern- undervisning for arbeidskolleger i hjemmetjenesten der de tar opp forskjellige temaer om demens. – Utdanningen har også ført til at jeg er veileder ved pårørendeskolen som arrangeres hver høst på Stangnes sykehjem. Da står kursing, gruppesamtaler og forelesninger i ulike emner om demens på pro- grammet. Tilbudet har blitt godt mottatt, og det har vært fulltegnet av pårørende som ønsker å lære mer. Gode støtteordninger Torill Pettersen setter pris på den støtten hun fikk fra både arbeidsplassen i Omsorg Sør, Harstad kom- mune og Fagforbundet i studieperioden. – Selve undervisningen var gratis, men det koster å være student. Jeg fikk fri med lønn fra jobben for å delta på samlingene. Fra Fagforbundets stipend- ordning fikk jeg støtte til materiell, og jeg fikk stipend fra Harstad kommune som dekket deler av reise- utgiftene, sier hun. Hun mener det er mange kommuner som kan bli enda bedre til å informere sine ansatte om de ulike støtteordningene som fins. Verdsatt av andre – Har utdanningen fått noe å si for lønna di? – Jeg har fått lønnsøkning tilsvarende det som anbefales for denne typen utdanning, og jeg har også fått et tillegg for Fagforbundets kliniske fagstige innenfor demensområdet. Det er jeg veldig fornøyd med, sier Pettersen. – Vi stiller sterkere under de lokale lønns- forhandlingene med for eksempel gjennomført fag- skole eller videreutdanning. En garanti om lønns- økning burde være avtalt allerede når vi starter på en slik utdanning, men slik er det dessverre ikke ennå. Det er likevel ikke lønnsøkningen som er det viktigste for Pettersen. – Kunnskapen jeg har fått på fagskolen, har vært med på å gjøre jobben min mer givende. Jeg får anledning til å bruke kompetansen min hver dag, og jeg føler at andre setter pris på det jeg kan. Jeg har fått en god plattform å stå på, men lærer stadig mer i møte med nye brukere. fakta om fagskole • Tilbud om fagskoleutdan- ning fins over store deler av landet og innenfor mange ulike fagområder. • utdanningen varer fra seks måneder til to år, er yrkesrettet, praktisk og skal være tilpasset de behov som samfunnet til enhver tid har. • Betegnelsen fagskole og fagskoleutdanning er beskyttet ved lov. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) godkjenner og fører tilsyn med fagskolene. • Bygger på videregående opplæring eller real- kompetanse, og er et alternativ til høyere utdanning. • Autoriserte helsefag- arbeidere, omsorgs- arbeidere eller hjelpe- pleiere kan ta en rekke utdanninger på fag- skolene, f.eks. i eldre- omsorg, psykisk helse- arbeid, rehabilitering, demensomsorg og aldringspsykiatri, kreft- omsorg og lindrende pleie. • Gjennomført fagskole gir formell kompetanse og fagskolepoeng. • De fleste utdanningene kan gjennomføres som del- tidsstudium, og er ofte en kombinasjon av nett- kommunikasjon, praksis- perioder og fellessamlinger. • Mer informasjon på www.fagskolen.info deLer: Torill pettersen har jevnlig internettundervisning avkolleger i hjemmetjenesten.  temahefte-35