LeDer
ungdomsarbeid er
viktigere enn noen sinne
kirsti knudsen
ansvarlig redaktør
De unge
skal overta
landet vårt, derfor
må vi ta godt vare
på dem.
Aldri før har ungdommer vært så sunne og spreke
som i dag. De røyker og super stadig mindre og
trener mer enn noen gang. Likevel er det flere som
sliter psykisk. Det er et paradoks.
I tillegg faller mange utenfor fellesskapet. I fjor fant
forskere ut at så mange som 40.000 unge mennesker
står helt på sida av samfunnet. Ikke jobber de, ikke
studerer de og ikke får de støtte fra Nav.
Enkelte av dem er sikkert ute på backpacker-reise,
noen jobber, kanskje på sjarken til far, eller forsørger
seg gjennom svart arbeid. Andre ender opp som
kriminelle og havner i fengsel. Men sannsynligvis
lever svært mange i denne gruppa hjemme hos mor
og far og spiller dataspill på barnerommet om natta.
Mange av dem har dårlige framtidsutsikter, ser
svart på livet og har ingen tro på framtida. De har
falt av racet allerede i ungdomsskolen eller i videregående.
De kaver og mangler grunn under føttene.
unge gir opp arbeidslivet og ikke finner sin plass,
samtidig som vi trenger flere føtter og hender i
omsorgsvesenet enn noen sinne. De unge skal overta
landet vårt, derfor må vi ta godt vare på dem.
Det politiske Norge må sette av ressurser og gi
ungdommene som faller utenfor nok oppmerksomhet.
Skolehverdagen må tilrettelegges bedre, slik at færre
dropper ut. De som jobber med unge mennesker bør
få anerkjennelse for jobben de gjør, for eksempel de
ansatte i uteseksjonen, tusenvis av barne- og ungdomsarbeidere
som jobber i ungdomsskolen eller
ledere i fritidsklubbene.
Barnebokforfatteren Astrid Lindgren mente at
ethvert barn hadde krav på at minst én voksen lyttet
til og forsto barnet, Den Ene. Ellers ville barnet ende
opp ulykkelig. Det gjelder også når barnet nærmer
seg voksen alder.
God lesning!
Og i et upersonlig samfunn, er det ikke alltid vi tar
vare på hverandre.
Desto viktigere at det fins voksne omsorgspersoner
som ser det som sitt ansvar å fange opp disse unge,
det være seg barne-og ungdomsarbeidere,
lærere, trenere, støttekontakter, barne-
vernere, ansatte i fritidsklubbene eller opp-
søkende sosialarbeidere i uteseksjonen.
Dessverre ender ungdommer ofte opp
som en oversett gruppe i politikken, en
salderingspost i kommune- og stats-
budsjetter. Mantraet om barn og
eldre går igjen i valgkamper og
partiprogrammer, men de
unge er det ikke så
mange som vil ta
ansvaret for. Ung-
dommene er ikke
late, men sliter med
lav selvfølelse, liten
motivasjon og tror
ikke de mestrer en
utdanning eller en jobb.
Kanskje trenger ung-
dommen bare en voksen som
kan hjelpe ham eller henne over en kneik i
livet. Det er jo meningsløst at flere titusener av
i førstelinje for ungdom 3
temahefte-37