LeDer ungdomsarbeid er viktigere enn noen sinne kirsti knudsen ansvarlig redaktør De unge skal overta landet vårt, derfor må vi ta godt vare på dem. Aldri før har ungdommer vært så sunne og spreke som i dag. De røyker og super stadig mindre og trener mer enn noen gang. Likevel er det flere som sliter psykisk. Det er et paradoks. I tillegg faller mange utenfor fellesskapet. I fjor fant forskere ut at så mange som 40.000 unge mennesker står helt på sida av samfunnet. Ikke jobber de, ikke studerer de og ikke får de støtte fra Nav. Enkelte av dem er sikkert ute på backpacker-reise, noen jobber, kanskje på sjarken til far, eller forsørger seg gjennom svart arbeid. Andre ender opp som kriminelle og havner i fengsel. Men sannsynligvis lever svært mange i denne gruppa hjemme hos mor og far og spiller dataspill på barnerommet om natta. Mange av dem har dårlige framtidsutsikter, ser svart på livet og har ingen tro på framtida. De har falt av racet allerede i ungdomsskolen eller i videregående. De kaver og mangler grunn under føttene. unge gir opp arbeidslivet og ikke finner sin plass, samtidig som vi trenger flere føtter og hender i omsorgsvesenet enn noen sinne. De unge skal overta landet vårt, derfor må vi ta godt vare på dem. Det politiske Norge må sette av ressurser og gi ungdommene som faller utenfor nok oppmerksomhet. Skolehverdagen må tilrettelegges bedre, slik at færre dropper ut. De som jobber med unge mennesker bør få anerkjennelse for jobben de gjør, for eksempel de ansatte i uteseksjonen, tusenvis av barne- og ungdomsarbeidere som jobber i ungdomsskolen eller ledere i fritidsklubbene. Barnebokforfatteren Astrid Lindgren mente at ethvert barn hadde krav på at minst én voksen lyttet til og forsto barnet, Den Ene. Ellers ville barnet ende opp ulykkelig. Det gjelder også når barnet nærmer seg voksen alder. God lesning! Og i et upersonlig samfunn, er det ikke alltid vi tar vare på hverandre. Desto viktigere at det fins voksne omsorgspersoner som ser det som sitt ansvar å fange opp disse unge, det være seg barne-og ungdomsarbeidere, lærere, trenere, støttekontakter, barne- vernere, ansatte i fritidsklubbene eller opp- søkende sosialarbeidere i uteseksjonen. Dessverre ender ungdommer ofte opp som en oversett gruppe i politikken, en salderingspost i kommune- og stats- budsjetter. Mantraet om barn og eldre går igjen i valgkamper og partiprogrammer, men de unge er det ikke så mange som vil ta ansvaret for. Ung- dommene er ikke late, men sliter med lav selvfølelse, liten motivasjon og tror ikke de mestrer en utdanning eller en jobb. Kanskje trenger ung- dommen bare en voksen som kan hjelpe ham eller henne over en kneik i livet. Det er jo meningsløst at flere titusener av i førstelinje for ungdom 3 temahefte-37