uNg I sOrtLaND dem og hjelpe dem til å se muligheter. Ikke gi dem opp. Dette fikk vi plass til på postkortet, sier Follesø. – Det kompliserte ligger i at noen må få dette til å skje. Noen må tro på ungdommene slik at de tror på seg selv. Follesø mener Ungdom i svevet var vellykket av flere grunner. Det var en lykkelig kobling mellom fylkesmannen, kommunen, universitetet og ungdommene selv. I tillegg var kommunene fornøyde, og flere tiltak er videreført etter prosjektslutt. Magiske øyeblikk I den blå byen Sortland, ligger Rødskola. Her opps tår magiske øyeblikk og her får ungdom igjen troen på seg selv og andre mennesker. Rødskola er et av de eldste byggene i Sortland. Det har vært skole gjennom årene og fylt med mange aktiviteter. I dag er det et hus med ulike kommunale tjenester og tilbud. Her holder Marianne Andreassen til, folkehelsekoordinator og prosjektleder i Ung i Sortland. Det store kontoret hennes er fylt av trygge lyder. Gulvet knirker og kjøleskapet durer. En gammel rundovn, to sofagrupper og et langbord med plass til 14 for- teller en historie om raushet og varme. – Her er det rom for gode samtaler, krangling og frustrasjoner, rop og skrik og tårer. Her er det rom for alle og hit kommer mange, forteller Andreassen. Oppriktig interesse Likevel kan trappetrinnene hit være fryktelig tunge første gang. Det var de for 17-åringen Kevin. Han hadde stukket av fra hjembyen sin og bodde alene i Sortland. – Marianne oppfordret meg sterkt om å komme. Jeg måtte ikke komme – men jeg kunne hvis jeg ville, sier Kevin, som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk. – Jeg vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde kommet den gangen, sier han. Kevin er helt bestemt på at det var spørsmålene og interessen til Marianne Andreassen som var avgjørende for hans del. Hun stilte rett og slett riktige spørsmål. – Da hun ringte første gangen var hun ikke påtrengende. Det var noe i holdningen hennes som gjorde meg nysgjerrig. Hva kunne hun hjelpe meg med? Hun pratet ikke høyt og hun var undrende selv, mener han. Praktisk omsorg Den første telefonsamtalen mellom de to kom i stand etter at barnevernet hadde tatt kontakt med Marianne. De var bekymret fordi de ikke fikk tak i kort og konsist: Hoved- budskapet til ungdom i svevet får plass på et postkort. Kevin. Marianne konsentrerte seg om det praktiske i starten da hun snakket med ham. Hadde han mat? – Da skjønte jeg at det var et ekte menneske. Jeg hadde ikke møtt så mange hyggelige mennesker. Og hadde mye hat inni meg. Men jeg ga den vennlige stemmen i telefonen en sjanse og tok trinnene opp til huset, sier Kevin. Mange år – Kevin var redd og full av angst. Han hadde blitt mobbet og drapstruet og var redd for at jeg skulle utsettes for noe. Det var sterkt å oppleve at han gikk og så seg over skulderen, forteller Marianne. Marianne og Kevin møttes for første gang i 2008. Tillit og relasjonsbygging kommer ikke av seg selv. Det tar det mange år å etablere. < i førstelinje for ungdom 5 temahefte-37