uNgDOmskLubb på Furuset mr. furuset: Vidar noreng er daglig leder i furuset idrettsforening og med på alt som skjer i hallen. Han kjenner alle og har jobbet for et godt miljø for store og små på furuset i over 40 år. klubben også, sier Viggo Vestel. Han er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og har forsket på flerkulturelle ungdomsmiljøer i Oslo gjennom flere år. Kunnskap og kjennskap Vestel mener at ungdomsklubben på Furuset er godt fungerende blant annet fordi den har engasjerte ildsjeler som kommuniserer med ungdom. De har både kunnskap om og kontakt med ungdom og miljøet rundt og de har den nødvendige tilliten. – De har en egen fingerspissfølelse, sier Vestel. En fritidsklubb kan være en egnet arena for forebygging, men den kan også stimulere til problematferd som rusbruk og kriminalitet. – En klubb blir et dårlig sted å være hvis det blir for mange som er ute å kjøre samlet på ett sted. De får for stor påvirkningskraft. På en av de første klubbene Vestel var i kontakt med da han startet å forske på Groruddalen i 1993, ble det omsatt hasj og sterkere stoffer. En ungdomsgjeng herjet i nærmiljøet; de dominerte og folk var redde. Her ofret klubben dem som fungerte. Sosial dynamikk – Den sosiale dynamikken er viktig for å få en klubb til å være bra, sier Vestel. Derfor er ikke antall dingser, internett og avansert utstyr avgjørende for å lykkes. Viggo Vestel har besøkt klubber med 16 datamaskiner, musikkstudio og filmrom og klubber med få datamaskiner. Det er ikke utstyret det kommer an på, men hvordan det sosiale fungerer. Og det viktigste er forholdet til lederne. – For å få en godt fungerende ungdomsklubb, må det være voksne klubbledere med tillit hos ungdommen. Lederne har en unik posisjon til å gi råd og støtte til ungdom som er ute og sklir litt, understreker Vestel. Les mer: Vestel, Viggo og Ida Hydle. 2009. Fritidsklubb – kvalifisering og rusforebygging? NOVA Rapport 15/2009. PDF http://www.nova.no/asset/3867/1/3867_1.pdf groruddalssatsingen Startet i 2007 og varer fram til 2016. Hvert år bevilger staten og Oslo kommune minst 50 milli- oner kroner hver til Groruddalssatsingen. I satsingsperioden vil det offentlige dermed investere over én milliard kroner ekstra i Groruddalen. Synlig miljøopprustning, styrking av innbyggernes stolthet og identitet og økning av livskvaliteten er noen av målene. Beboere, organi- sasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og andre offentlige institu- sjoner er trukket inn i samarbeidet. Hittil er mer enn 200 tiltak og prosjekter kommet i stand. En forskningsrapport fra PwC viser at mange opplever Groruddalen som et godt sted å bo, jobbe og leve. Samtidig viser rapporten at det fins en rekke utfordringer: • Levekårsforskjellene i Groruddalen er store. • Enkelte boområder har problemer med nedslitt bygningsmasse. • Flere lokalsentra tømmes for liv og innhold. • Tre store veier, t-baner og en jernbanelinje skjærer på langs gjennom dalen, og gjør det vanskelig å ferdes på tvers. • Støy og luftforurensing gjør dalen til et mindre attraktivt bosted.  temahefte-37