eNsLIge mINDreårIge asyLsøkere for de yngste, og 50 hybler, forklarer Gudmund Rype. Fosterhjemmene og hyblene følges opp av et eget team. Vanligvis er ungdommene 15-17 år, men Drammen har en gang tatt imot et søskenpar på seks og åtte som kom alene. I dag er det ungdommer i bofellesskapene fra blant annet Afghanistan, Somalia, Eritrea, Syria, Sri Lanka og Tsjetsjenia. – Det er absolutt en fordel med blanding av både nasjonaliteter og kjønn i bofellesskapene. Da lærer de seg norsk fort, og integreres raskere, forteller Òttar Ottarson, miljøarbeider og tillitsvalgt. I ni år har han jobbet i slike bofellesskap. I tillegg er han tillitsvalgt for Fagforbundet. Bofellesskap i maks ett år Ungdommene kan bare bo i bofellesskapet i maks ett år. Dette er et bevisst valg Drammen har tatt. – Vi er opptatt av at ungdommene raskt skal komme seg videre og ut i samfunnet, etter å ha fått grunnleggende veiledning her, sier Ottarson. Han mener andre kommuner kan ha en tendens til å la enslige mindreårige asylsøkere bo for lenge i omsorgsboliger, i sin iver etter å gi ungdommene trygghet. – Vi må hjelpe ungdommene til å løsrive seg fra oss. Vi trekker oss tilbake etter hvert, uten at de opplever det som avvisning, men vi kan følge dem fram de er 23, sier Rype. Drammen kommune har 35 ansatte som jobber med enslige mindreårige asylsøkere, fordelt på bakgrunner som miljøarbeidere, sykepleiere, lærere, sosionomer og jurister. Ofte er det over 100 søkere på utlyste jobber, og gjennomtrekket er lite. – Fordi vi har drevet med dette siden 2002 begynner vi å få en viss erfaring, og vi driver ofte opplæring i andre kommuner som skal ta imot slike ungdommer for første gang, sier Rype. Traumatiserte ungdommer En del av ungdommene er traumatisert på grunn av opplevelser i hjemlandet, mens de var på flukt eller fra erfaringer på asylmottakene i Norge. De ansatte er satt sammen i team for å kunne gi ungdommene den tryggheten de trenger. – Det er viktig at vi kan nok om traumebasert omsorg, som vi har blitt kurset i. De første tre månedene konsentrerer vi oss om at de skal lande og finne trygghet. Det gjør vi ved å sette sammen et fast fellesskAP: mat står i fokus i bofellesskapene. en og en har ansvar for meny og matlaging, og praten går høylydt når alle samles. Her feirer tillitsvalgt og miljøarbeider ottar Hrafn ottarson bursdagen til fatmina, i rosa genser, sammen med seble kefele, til venstre i bildet, som jobber i bofellesskapet, < Atef i rødt, og mehak.  temahefte-37