brukererfarINg rusavhengige øver seg på et vanlig liv Kristin Baatz holder beboerne på Jegersberg gård i strammere tøyler enn hestene. Men smilet sitter løst. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: EVA KYLLAND – Det ligger trygghet i de strenge rammene vi har på Jegersberg, sier Baatz. Hun er sosionom og jobber som stallsjef og mentor på gården, som er et rehabiliteringssenter for rusavhengige. Gården har ingen låste dører. – Men vi har ikke rom for folk som ønsker «å ta en sprekk», sier hun. Og regelen om at alle måltider spises sammen er ren medisin, ifølge henne. – Ensomhet er den største risikofaktoren for rusavhengige, fortsetter Baatz. Rusavhengige sliter ofte med lav selvtillit, har slitt ut eller mistet familien sin, og må velge bort tidligere venner for det nye rusfrie livet. På Jegersberg gård blir de del av et fellesskap som sammen øver seg på et vanlig liv i jobb og uten rus. ulik erfArinG: ingelill lærum pedersen, fagansvarlig på jegersberg, mener gården er en suksess fordi kommunen tør å høre på folk med brukererfaring, slik som kollegene hennes kristin Baatz og trond offergaard i bakgrunnen. Dobbeltkompetanse På seg selv kjenner du andre, sies det. Baatz har brukt flere år av livet sitt på å ljuge og holde ting skjult. Nå kommer erfaringen som rusavhengig til nytte i jobben med å hjelpe andre tilbake til et rusfritt liv. – Da det bodde en mamma her, merket jeg at hun fant støtte i at jeg også var mor. At jeg også hadde følt meg som en mislykka, sier Baatz. – Tida er det beste vi har på Jegersberg gård. Det tar mange år å innse at du skal leve rusfritt resten av livet. Å kunne bo med folk som sier det til deg, og viser at de selv har klart det, det tror jeg er nyttig, legger hun til. Leser signalene Trond Offergaard har en bachelor i idrett og har gått livets harde skole, ifølge ham selv. Den skolen inkluderte rus og har gitt ham spesialkompetanse på å kjenne lusa på gangen. En nyttig kompetanse i jobben som mentor på Jegersberg gård. – Jeg ser signalene før sprekken kommer, sier han, og legger til at fellesskapet også er nyttig for å forhindre sprekker. Ingen får mulighet til å isolere seg. Hittil har ikke rehabiliteringssenteret opplevd at noen sprekker. – Det er ikke usunt å ha rustanker. Det er bare bra å få de tankene fram. Det er hva du gjør med tankene som er avgjørende, sier Offergaard. Jobben på Jegersberg påminner ham om hvor han selv har vært. – Det er et helt annet liv å være i aktiv rus enn å være her inne. Jeg må minne meg på mine svarteste dager. For det er der jeg havner hvis jeg ikke fortsetter å utvikle meg videre, sier Offergaard. < 4 sosialt arbeid  temahefte-38