liVet pÅ MottAk: det bor for tiden rundt 20 barn på dikemark mottak. Barna er i alderen 0 til 15 år. flere av dem er født på mottaket og kjenner ingen annen tilværelse. viktig del av Merles jobb er derfor å få foreldrene på banen. – Mye av jobben vår går ut på å prøve å få fram foreldrenes ressurser og bistå dem i rollen som foreldre, forteller hun. Det kan være de enkleste ting, som å leke ute i snøen. – Mange av foreldrene tenker at det kan være farlig. Vi må forklare at det er det ikke, og prøve å få dem med ut sammen med barna. Det er så godt å se hvor fornøyde både barn og voksne blir etterpå. Barnefattigdom Dikemark mottak blir drevet av Norsk Folkehjelp på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Ifølge UDIs retningslinjer skal mottaket holde en nøktern, men forsvarlig standard. Beboerne mottar støtte fra staten som skal dekke utgifter til mat, transport, legebesøk og andre kostnader. Satsene er 2920 kroner i måneden per voksen. Beboere som skal sendes ut av landet får 1980 kroner i måneden. Selv om beboere med barn får et tillegg i støtten, er det vanskelig å klare seg i Norge med så lite. – Noe av det verste er barnefattigdommen. Det er vondt å se at barna ikke kan være med på det samme som norske barn kan, sier Merle. Frivillig botilbud Blant de viktigste oppgavene for ansatte på mottak er å få beboerne gjennom et informasjonsprogram om det norske samfunnet. Programmet tar for seg blant annet asylprosessen, livet i mottaket, lokalmiljøet, helse, bosetting og retur. De fungerer som rådgivere og skaffer til veie informasjon om utdanning og andre tilbud. – Et mottak er definert som et frivillig botilbud, ikke et behandlingssted. Vår rolle er begrenset til å jobbe med folk her og nå. Men det er klart at det er veldig krevende å være vitne til at beboere sliter så mye, sier Arne Adolfsen, mottaksleder på Dikemark. Norsk Folkehjelp har flere ganger tatt til orde for at asylsøkere må få samme levekår som sosialstønadsmottakere, og at beboerne må få det samme uavhengig av status i asylsaken. – Norsk Folkehjelp ønsker å ta på seg en talsmannsrolle marginaliserte grupper, og jobber for å heve standarden og øke velferden for asylsøkere på norske mottak, sier Adolfsen. 18  temahefte-38